NY ADVENTSTID - NYE MULIGHETER - GAMLE MINNER

 

DAGEN FØR DAGEN

Jeg lurer ikke lenger. Jeg har innsett at jeg antageligvis ikke kommer til å bli så voksen at jeg slutter å glede meg som et barn til å tenne det første lyset i adventsstaken. Denne dagen og kvelden før, er litt magisk her vi bor. Det store treet ved innkjørselen til området her ble tent for noen dager siden. Det er noe trygt og godt med det. Noe som er normalt. I vinduene i rekkehusene rundt oss, dukker det opp lys og flere og flere pynter opp utenfor inngangsdørene sine. 

Nytt av året, er at i morgen skal vi tenne julegran på «den nye» lekeplassen i borettslaget også. Inne i huset har «Julegardinene» kommet opp, og i skrivende stund er det lettere kaos her mellom bokser med førjulspynt og vintertøy som har kommet ned fra loftet. Selv om jeg vasker gardinene før jeg pakker dem ned, kjenner jeg fremdeles lukten av våte gardiner når jeg henger dem opp. Ikke fra gardinene selvfølgelig, men fra minne om da jeg var en liten jentunge, og mormor kom opp noen dager før jul med de våte, tunge vintergardinene som luktet som våt ull. De ble hengt opp våte og golvet under ble dekket av aviser.

Han far i huset er på julebord og datter er ute med noen venninner. Jeg gleder meg til Maskorama og hjemme-alene-kveld, mens jeg tusler rundt her og ordner til advent, lager noen julekort og hvem vet, kanskje kommer den første julelista på Spotify også. For ja, selv om det tok lang tid å akseptere det, har selv jeg funnet ut at det er enklere enn de gamle julecd’ne. Men jeg har dem i reserve… noen ganger er det bare det gamle som gjelder.

Hvis du glæder dig

ved mangt,

gør du nuet

rigt og langt.

 

Piet Hein

 

Ha en fin første søndag i advent!

 

Det blir jul allikevel... om 19 dager

Her i huset går det tregere enn planlagt, men det går sakte, men sikkert riktig vei, håper jeg. Og JA - jul blir det uansett.  Det fine er også at om jula blir bra eller ikke, har ingenting med hvor langt i juleforberedelsene vi har kommet den 5. dagen i desember. Selv om butikkene har prøvd å få oss til å tro at vi må begynne i september...

Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive at jeg aldri har vært så sent ute med å begynne på julekortene, for eksempel, men så fant jeg ut at det er det har jeg skrevet før, for noen år siden. Så da er det håp...  Adventskalenderen er på plass, og de fire første lukene er åpnet, den 5 må vente til etter jobb. Adventsstaken står på bordet, og det første lyset ble tent på søndag. Stjerna i vinduet lyser godt og trygt, et par julestjerner (blomster) har kommet i hus, og i dag kom det gamle juleserviset fram. Da er vi på rett vei. Og den veien - mot jul - blir nok både som en god asfaltert vei med stemningsfull og vakker utsikt, -  rolig og avslappet kjøring på skogsveien, men ikke uten humper og uforutsette svinger, - noen bratte stigninger og utforbakker - og til slutt litt råkjøring på motorveien før vi er framme, litt utslitte, men mest glade og lykkelige. Da blir det deilig å synke ned i sofaen uansett!

Det får bli som det blir. Jeg gleder meg uansett! God tur mot jul!

Så tenner vi det tredje lys

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Advent,
Ingerid Hagerup

Vi har pyntet til jul i dag, det mangler bare noen veldig få ting, så er vi klare. Det er litt rart å være "ferdige" så tidlig, men det er deilig også, for det er noe harmonisk og deilig, så får det heller være at det fremdeles er 8 dager igjen til jul!

Jeg kan stadig drømme om og kanskje lengte etter den tiden hvor juletreet ble pyntet ferdig etter vi la oss på lille julaften. Vi la oss til et nesten tomt juletre, bare med lys (som ikke var tent) og stjerne på toppen og med en eller to ting som vi ungene fikk henge på før vi la oss. Stua var full av esker med julepynt - pappa pyntet treet, og mamma pyntet resten.

Mamma lagde alltid en "julelandsby" oppå skapet i spisestua. Det var alltid spennende å våkne opp julaften morgen og se det ferdige treet, julelandsbyen og ikke minst det ryddige huset - alle boksene var borte, bordene som kvelden før var fulle av julepynt som ventet på plassen sin, var nå dekket med juleduker, nøtteskåler og lys.  Bare idyll.

Nå vet jeg selvfølgelig at det antageligvis ikke bare var idyll og kos, det var en sen natt med jobbing, rydding, pynting. Been there, done that...  Akkurat nå føles det helt ok å slippe den lange natta mellom lille julaften og julaften.

Litt mer om Juletre og hvorfor grana ble nettopp det, kan du lese HER.

Ha en god siste-uke-før-jul!

Tradisjoner er godt og det er trygt.

Julepynt, julegardiner, juleduker, juleblomster, juleditt og juledatt...  butikkene er fulle av det og husene våre fylles sakte og sikkert eller kanskje fort opp. 

En viktig del av juleforberedelsene er julepynten.  Noen pynter mye, andre pynter lite, men felles for mange av oss, er at vi har et veldig bestemt forhold til hvordan vi vil ha det til jul.  Det kan være nye tradisjoner vi har laget oss selv, eller det kan være tradisjoner tatt med oss fra barndomshjemmet.  Aller helst er det vel en kombinasjon.  Og selv om det de siste årene også har kommet en del trender når det gjelder julepynt, er det ingen tvil om at dette er et område hvor det gamle og tradisjonelle råder.  Bruk-og-kast-mentaliteten viser seg mye mindre når det gjelder julepynt enn andre steder i livet.

Tradisjoner er godt, og det er trygt.  Det er det som gir oss lengsel og forventninger, nettopp fordi vi har våre faste ting å glede oss til.  Kanskje er tradisjoner ekstra viktige i den hektiske tiden vi lever i, og kanskje er det derfor at våre juleskikker er gamle og med veldig få forandringer selv om vi ser 50-100 år tilbake.  Tradisjoner jorder oss og gir oss tilhørighet, om det så bare er til oss selv og våre egne forventninger.  Selv om alt annet rundt oss er i rivende utvikling, så er det noe vi er trygge på at forblir som det er og som kommer tilbake og tilbake.

Men vi må passe oss så ikke tradisjoner blir et hinder eller en byrde, og selv om man kan savne dem nesten med en liten sorg når de er borte, så er det viktig å vite når det er tid for å gi slipp, og når det er tid til å inkludere nye ting som med tid og stunder kan bli tradisjoner.


"Hva er jul? Det er ømhet for fortiden, mot for nåtiden, håp for fremtiden. Det er et inderlig ønske om at hver kopp skal flomme over av velsignelser rike og evige, og at hver vei skal føre til fred."
Agnes M. Pahro

Opprinnelsen til juleskikkene våre er ikke alltid like klar, og mange av de skikkene som i dag tilhører dagens kristne julefeiring er antageligvis "stjålet" fra hedensk feiring av solsnu og også enda eldre feiringer.  I dag er man jo temmelig sikker på at Jesus ikke ble født midtvinters, men at feiringen ble lagt til den tiden for å bli kvitt disse hedenske feiringene som satt godt i folket.  Men uansett opprinnelse, vi vet at dagens juleskikker er gamle og at de har blitt utrolig lite forandret de siste 150-200 år, viss man ser bort fra den forandringen dagens velstand har ført med seg.

Juletreet
Kom til Norge fra Tyskland på 1800-tallet. Men det finnes kilder som beskriver at noe juletrelignende har blitt brukt lenge før det.  I en kilde fra 1460 står det at det innføres forbud mot "denne hedenske skikken" som de mente at det var å ta inn små grantrær eller kvister å pynte med.

Julekrybben
Det er en Romersk-katolsk skikk, og man vet at den i alle fall hadde oppstått i år 600. Da fantes det en krybbe i Roma i Santa-Maria-Maggiore-kirken.

Julegaver
I Norge er ikke julegaveskikken for almennheten mer enn rundt 100 år gammel, men også den skikken har oppstått i varierende grad lenge før det. St.Nikolaus blir gjerne tillagt æren for det (rundt år 300). Men vi vet også at solsnu-gaver ble gitt både av romerske rikmenn lenge før St. Nikolaus og at også stormenn fra rundt år 1000.

Julenissen
Dagens julenisse har mange forfedre. Fjøsnissen og St. Nikolaus er to av dem.

Julemat
God og feit mat hørte julen til i gamle dager i Norge, og det kan vi jo absolutt si at det gjør fremdeles

Pepperkakemenn/koner
Hva slags deig de brukte, vet vi ikke sikkert, men det har blitt bakt kaker formet som mennesker het siden rett etter år 0 i Romerike.

Juleøl
Ja, det har vi drukket i Norge fra lenge før Kristendommen kom hit. Juleølbrygging har til og med vært påbudt ved lov, og man kunne miste gård og grunn om man hoppet over bryggingen.

Lys
Julelys blir av mange regnet som en kristen skikk, men det er ikke bare kristne som tenner eller har tent lys.  Lys ble tent i romertiden også – det skulle visstnok hjelpe til med å få sola til å snu.

Julestjernes dag
Visste du forresten at det er julestjernens dag i dag, den 12. desember? Joda, det er det. Og akkurat det kan du lese mer om HER

Et magisk øyeblikk, eller flere

Vi pleier å prøve å få med oss en julekonsert før jul, og i år ble det A magical moment med Hanne Krogh med gjester: Johnny Logan, tenoren Thomas Ruud, Gospelkoret "Voice of Joy" og noen utrolig dyktige musikere. For en opplevelse, det var virkelig helt magisk.

Vet du at noen av julesangene som vi fremdeles synger, stammer helt tilbake fra Middelalderen? «Et barn er født i Betlehem» f.eks, er fra 12-1300-tallet. Den har vært oversatt til mange språk og sunget i mange land før den havnet her i og ble oversatt til norsk. Melodien vi stort sett synger i dag, er fra slutten av 1800-tallet, men vi vet også at det har vært brukt andre melodier tidligere, bl.a en tysk melodi fra 1400-tallet. En annen av disse middelalderske sangene som vi fremdeles synger, er «Jeg synger julekvad».  I middelalderen var julespill en viktig del av julefeiringen og der ble det laget sanger, hovedsakelig kristne sanger som gjerne fortalte om julebudskapet og Jesu' fødselshistorie. Det kan absolutt kalles forløperne til dagens julemusikk.

På 1800-tallet oppsto mange av dagens juletradisjoner – både julekort, julegaver, juletre og julekalenderen dukket opp eller utviklet seg og begynte å bli almenne tradisjoner, først hos overklassen, og deretter sakte, men sikkert hos lavere samfunnslag. Det begynte å bli populært å gå rundt juletreet og da kom det også flere nye julesanger, både med og uten religiøst innhold.

Hittil hadde julesangene blitt spredd gjennom å bli sunget mens folk var samlet, men så begynte man på slutten av 1800-tallet å trykke opp tekster og noter i aviser og musikken ble spilt på radio. Da var julesangkarusellen i gang. Og den fortsetter den dag i dag.




Fremdeles hører vi gamle julesanger, sanger som fyller oss med stemning og minner.  Julesanger går liksom ikke av moten, de bare modnes og blir bedre. og vi hører dem igjen og igjen. Likevel dukker det også opp nye julesanger som blir populære, og julekonserter selger som aldri før.

Jeg tenkte faktisk litt på det i dag da vi satt der og nøt magien av den fantastiske julekonserten vi var på. Den var også en blanding av gammel og nytt, av religiøst og ikke religiøst, av latter og alvor - interessant å tenke på at omtrent dette her har folk gjort siden middelalderen, og kanskje lenger for alt vi vet.






Det er egentlig fint å føle litt på, spesielt i denne tiden som alt forandrer seg så fort. Da er det noe godt og trygt ved at noe er som det "alltid" har vært. Kanskje derfor tradisjonene rundt julen er så viktige for mange.

Så tenner vi to lys i dag

Advent
Ingerid Hagerup

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

I dag tenner vi to lys i adventsstaken. Vi tenner dem for håp og for glede enten det er et håp om noe stort, eller om noe mindre, enten det er å glede seg over noe stort eller noe lite. Ta vare på håpet, for uten håp resignerer man, og når man resignerer kommer man ingen vei videre.  

Legenden om de fire lysene.

Fire lys brant på adventskransen.  Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:  ”Mitt navn er fred.  Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.”  Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:  ”Mitt navn er tro.  Men jeg er blitt overflødig.  Menneskene vil ikke vite av Gud lenger.  Det er meningsløst at jeg brenner.”  Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:  "Mitt navn er kjærlighet.  Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.  Menneskene overser meg.  De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.”  Det tredje lyset sluknet det også.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer:  ”Dere skal da lyse og ikke slukne!”  Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:  ”Vær ikke redd!  Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen.  Mitt navn er håp.”

Så tok barnet en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

Håp
Er det virkelig sånn at så lenge håpet er i behold så kan alle andre følelser blåse ut, for da kan de alltids tennes igjen?  I Vildanden skrive Ibsen: ""Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme"  Er det samme med håpet?  Eller er kanskje håp og livsløgn to sider av samme sak?

Hva slags håp har du for denne julen?  Er det noe spesielt som er ekstra viktig for deg og som du virkelig håper på akkurat denne julen?

"Da ordene forsvant, var det likevel noen som fant dem – ordene som trøstet, ordene som inspirerte, ordene som ga håp. Da motet sviktet, var det likevel noen som turte. Da tårene rant, var det noen som holdt igjen sine egne, og heller tørket en venns."
Øivind Holthe

Ha en fin andre søndag i advent.

De triste juletankene - når jula ikke er bare er kos og glede

Månen og Venus en tidlig desemberdag

Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Fra
   "Den gamle nissen"
   Margrethe Munthe


Det er vel ingen tid på året som er så vanskelig som jula når noe vanskelig skjer.  Vi har jo denne forestillingen om at jula skal være lykke, kos og glede, og ikke minst gode minner, enten de skal oppfylles eller tenkes tilbake på.  Men så skjer det noe da, noe som bare river denne lykken i filler eller legger en tung sky over den.  Om noe skjer på senhøsten eller nærmere jul, så er gjerne vår første tanke" Å nei, ikke nå rett før jul" - av og til tror jeg nesten at den tanken kommer før vi virkelig begynner å tenke på hva som har skjedd.

Da min mor var syk og skulle dø, ble min niese 14 år.  Og hun var livredd for at bestemor skulle dø på hennes bursdag.  Jeg husker at jeg så på klokka og at den var ti på tolv på natta på bursdagen, og jeg tenkte at "viss hun dør nå, så skal jeg sitte her stille og rolig og ikke si det til noen før etter klokka tolv og bare jeg skal vite at hun døde på barnebarnets bursdag"  Og det er vel det man har lyst til å gjøre med vanskelige ting i jula også, bare lukke øynene og late som om det skjer etterpå fordi ting blir så mye enklere både da og i ettertid. Heldigvis slapp jeg å ta stilling til akkurat det.


Og for det meste kan vi jo ikke det. Vi må forholde oss til den vanskelige jula som best vi kan og gjøre det beste ut av det, Kanskje kan det faktisk bli ganske godt likevel, annerledes, men likevel godt. Kanskje blir det ikke godt i det hele tatt.  Men det kommer til å komme flere juler hvor alt kan bli så mye bedre.  De fleste av oss vil nok minst en gang i livet måtte gjennom en jul som vi helst vil avlyse, men heldigvis er vi mennesker skapt slik at det er utrolig hva vi klarer å komme gjennom når vi bare må.

Vi har også en annen gruppe som skal gjennom en vanskelig jul, og jeg må si at det river skikkelig å hjertet mitt når jeg hører om barn som gruer seg til jul fordi voksne ikke kan oppføre seg eller holde seg unna rusmidler.  Barn som blir skuffet år etter år, som håper, ønsker og ber og kanskje til og med tror fordi "noen" har lovet dem at i år skal det ikke bli sånn....  så blir det sånn likevel....  Dette gjøre meg ikke bare trist, men sint også.

I dag sender vi mange varme og støttende tanker til alle dem som skal gjennom en vanskelig og tung jul. Kan vi strekke ut en hånd?


"Den som lever må finne seg i å være redd og trist i faser av livet."
Per Arne Dahl

Å være underveis, ikke bare komme fram

Og der stod de da - på La Baie, midt i Montreal sentrum i de eventyrlige dagene mens vi ennå befant oss i "Honeymoon"-perioden første gangen vi hadde flyttet til Canada.  Tallerkenene, det var de som stod der og bare ropte på meg. "Honeymoon" var beskrivelsen som ble gitt i det ganske omfattende heftet vi fikk fra Ericsson da vi flyttet, det papiret som skulle hjelpe oss både med det fysiske og den mentale / psykiske prosessen en sånn flytting fører med seg. Honeymoon fordi det er sånn man føler seg i begynnelsen der man går rundt med glitrende øyne og følelsene nesten på utsiden av kroppen og alt er nytt, spennende og fantastisk - og eventyrlig.

Tilbake til tallerkenene som ropte på meg disse november/tidlig desemberdagene. Jeg hadde så lyst på dem, men jeg hadde ingen aning om hvordan økonomien kom til å bli for oss, hvor mye penger vi kom til å ha og kunne bruke. Men vi skulle feire jul alene i et nytt land for første gang og jeg bare "måtte" ha dem. Så jeg kjøpte fire dype og fire flate. Så kunne jeg heller kjøpe flere senere, om jeg så at det passet sånn. Men flere ble det ikke, for det var tydeligvis en "sesongvare", så jeg så dem aldri igjen.

Vi spiste søtgrøt på dem det året også, på julaften formiddag da mannen i huset kom hjem fra jobb. Julemiddagen ble spist på de flate, både det året og året etter. Når jeg tar dem frem, kan jeg fremdeles kjenne den eventyrlige følelsen fra den perioden av livet vårt. Det er deilig og vemodig om hverandre. Og kanskje er det derfor vi er så glade i adventstida og jula, det er tiden hvor vi tar fram igjen mange ting som rører ved oss, selv om det "bare" er ting, eller en julesang eller en julefilm.

Adventstida er fremdeles ganske fersk, og det er mange blanke ark som ligger foran oss, mange muligheter til både å nyte nuet og til å mimre og kjenne på følelser som dukker opp. Det er viktig å ta seg tid til det, tror jeg. Å klare å være underveis, ikke bare se fram mot målet i disse travle dagene!  Å ikke være mer opptatt av å komme fram enn selve reisen!  Å ikke sette målene for julen høyere enn at man klarer å nyte å være underveis. Å glede seg over julepynten som blir tatt opp av boksen når tiden kommer, ikke bare fundere på hvor den skal stå. Å ta seg tid til å kjenne på lukten av krydderet når man baker pepperkaker. Og å sette seg ned med en kopp kaffe eller en gløgg og smake på baksten når den er ferdig!

Grøten smakte godt i dag, og Søtgrøtdagen har blitt en fin tradisjon her hos oss. Det var utrolig deilig å gjenoppleve og kjenne på denne herlige lykkefølelsen fra en herlig tid, midt i travelheten. Og det bare av å ta fram noen gamle tallerkener.

Bruk alle sansene på veien videre mot jul!

Det er dagen da grøten er søt!

I dag er det søtgrøtdag hos alle rødnisser, og hos oss!  Helmelk og grøtris er kjøpt inn og deilig rød saft står og venter i kjelleren! Her spiser vi grøt hver 6.desember og feirer at vi er på god vei inn i julemåneden. Det er  St. Nikolaus dag i dag, til minne om Nikolaus av Myra. Han var biskop og levde rundt år 300 e.Kr. Han er en av de mest populære helgenene og kan vel kalles en av forfedrene til Julenissen fordi han bl.a var en raus mann som delte ut gaver til fattige og andre som trengte det.

Du kan lese mer om St.Nikolaus HER: St.Nikolaus dag

Vi er 6 dager ute i desember, 18 dager igjen til julaften. Det er 18 dager som vi kan fylle med aktiviteter, hygge og litt stress, plikter, "må"ting og"har-lyst-til"ting. Stress eller plikter trenger slettes ikke å være negativt, og for noen av oss blir det vel ikke helt jul uten litt stress i alle fall. Men vi må passe på å være kaptein på førjuls-skuta og sørge for at vi holder en god kurs og svinger unna skjær og andre hindre og kanskje til og med hopper over en havn om det brygger opp til uvær.  Noen bølger underveis er fint, om vi bare passer på å komme oss i le om de blir for store.  Det er bare med på å holde spenningen oppe slik at vi kan føle at vi er underveis og sånn at det skal bli ekstra godt når det er blankt og stille hav som vi bare kan cruise over mens vi nyter utsikten og gleden av å være med på turen.

Vi vil gjerne gjøre det bra til jul, gjøre det beste for de rundt oss og for oss selv - gjerne enda bedre enn i fjor!  Men det gode er at selv om det kan være fint å bygge drømmeslott, så trenger vi det ikke.  Vi trenger ikke å være best på juleforberedelser, vi trenger ikke å være best i klassen på å finne på fantastiske aktiviteter, vi trenger ikke å være kapteiner på det beste adventstid-skipet.  Det holder lenge med å gjøre det bra nok.  Det er egentlig veldig fint å tenke på.

I dag har Nisseserviset kommet på plass i kroken sin. Det er like koselig hvert år å finne det fram. Jeg fikk den store bollen av mamma og pappa for mange år siden. Så ble det noen kopper etterhvert og noen krus. I år skal vi reise bort en del av jula, så det kommer til å komme opp mindre julepynt enn vanlig. Det må jeg innrømme at jeg kjenner på, og det var hardt å skyve den store julepyntboksen tilside, for det er så mange minner, så mye jeg gjerne vil ha fram. Men heldigvis klarte kapteindelen av meg å kjøre forbi... Det gjelder å kjenne sine begrensninger og stå for det.

"I førjulstiden kjører håpet med firspann, forventningen med tospann og virkeligheten med et gammelt øk."
Bertram Luise (med en liten omskriving – det handler egentlig om kjærlighet)

Ha en god tur videre mot jul!

Lukten av julegleder og nyvaska gardiner...

Visste du at vi nordmenn er kanskje verdens mest juleblomstelskende folkeferd? Vel, mye tyder på det. Vi har hatt spesielle juleblomster helt fra slutten av 1800-tallet.  Den eldste av dem er Julegleden, og den var lenge den mest solgte juleblomsten her i landet.  Ikke fullt så ofte vi ser den lenger, men den finnes. Noen ganger har jeg tenkt at jeg skal kjøpe en, bare for å gjenoppfriske noen gamle minner. For det er jo også noe av det disse blomstene gjør, i tillegg til å pynte opp, spre glede og gi julestemning. På slutten av 50-tallet kom Julestjerna som sakte, men sikkert har blitt den dominerende juleblomsten.  Men vi har andre blomster også: asalea, amaryllis, svibler, tulipaner, kristtorn, misteltein, julekaktus – for å nevne noen.

Amaryllis er kanskje den mest fremadstormende blomsten i disse dager, og den har blitt en favoritt hos meg!  I fjor kjøpte jeg amaryllisene altfor sent, så de blomstret ikke før i romjula.. I dag har jeg kjøpt årets, så jeg håper det går bedre denne gangen. Det er jo alltid spennende. Tre små julestjerner har kommet i hus også. De pleier ikke å holde så mange dagene, men det er koselig likevel.

Julegleden forbinder jeg med min mormor, og jeg kan kjenne lukta av julegleder og nyvaska gardiner når jeg tenker på det. Da jeg vokste opp bodde vi i annen etasje hos mormor og morfar, og jeg husker at vi hadde "sommergardiner" og "vintergardiner".  Et par dager før jul, ble sommergardinene byttet ut med vintergardinene som mormor alltid vasket og hang opp i stua hos oss. Jeg husker avispapir på golvet, sikkert for at de litt tunge ullgardinene ikke skulle dryppe rett på golvet, for de ble hengt opp våte. Jeg regner med at vinduene ble vasket også, i alle fall på innsiden, for sammen med gardinene kom juleblomstene på plass - og det var julegleder. Etter hvert kom det julestjerner også, men det er julegledene jeg forbinder med lukten av våte gardiner.





Julegleder...

Vi må ikke glemme at dette er en vanskelig tid for mange mennesker.  Ensomme mennesker blir enda mer ensomme, økonomiske problemer blir enda større og savn og sorg øker.  Ære være disse fantastiske menneskene som bruker denne tiden til å jobbe med å inkludere og å gjøre dagene lettere for de som sliter, de som ikke helt passer inn i gledesrusen vi andre befinner oss i.  De som ikke er med på desembercruiset mot jul, men som seiler sin egen sjø ut på det åpne, mørke havet eller som rett og slett har så mange andre ting i livet sitt akkurat nå at de ikke orker å bli med. Ikke denne gangen i alle fall.

Å inkludere er både lett og vanskelig i juletiden.  De fleste er vel ganske flinke til å sørge for at tante Kari ikke sitter alene til jul og at onkel Per blir invitert til julemiddagen, selv om vi er lei av å høre de samme gamle vitsene hans.  Vi feirer jul sammen med familien, selv om vi kanskje godt kunne tenke oss å dra til varmere strøk.  Det er både slitsomt og hyggelig på samme tid.  Og selv om vi helt sikkert hadde fått det kjekt i Syden, er det ingen som har vondt av å tenke på andre enn seg selv heller, og julen med familien med eller uten tante Kari og onkel Per blir bra den også.  Kanskje egentlig aller best.

Så egentlig er det ganske paradoksalt det der med at den tiden vi inkluderer mest også er den tiden som mange mennesker føler seg ekskludert.  Og den tiden vi innbiller oss at vi tenker mest på andre, glemmer vi dem som hadde trengt at vi husket på dem. Jeg er ikke flink nok, det må jeg bare innrømme, selv om jeg stadig har planer om å bli det.

Kanskje vi skal stikke innom noen med en blomst i dag?

Måtte resten av adventstida blomstre!

Så har vi tent et lys i kveld, et lys for glede!

Advent
Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Adventslysene kom på plass før frokost i dag. Det manglet litt pynt, men det får komme etterhvert. 

Vi fikk tent det første lyset og lest adventsverset, og det er det eneste som teller. Vi valgte Inger Hagerup sitt adventvers denne gangen, i alle fall til frokost. Til middag blir det "Tenn lys".  Kalenderen kom på plass i løpet av natten også - eller tidlige morgentimer ble det vel tilslutt... Så nå er adventstiden i gang også her i huset. Det er en herlig tid. 

Illustrasjonsbilde - (Ute)-lys i mørketida

Dette er den mest stemningsfulle tiden i løpet av året, synes jeg. Sola "snur" om et par uker, og vi tenner lys og lyser opp mørketiden akkurat som det har blitt gjort de siste 3000 årene. Vi tenner levende lys ute og inne og vi har lys i vinduene.  Om morgenen i klarvær lyser Venus så flott på himmelen  Om noen dager skal jeg få med meg mannen i huset på en kveldstur for å se på alle de fine vinduene som lyser opp nå i mørketida.


Selv om vi tenker at adventstiden har blitt feiret sånn "bestandig", og det stemmer for de fleste av oss i dag, så er det faktisk sånn at fram til andre verdenskrig var adventsmarkering først og fremst en kirkelig ting her i landet. Det var sikkert noen som tente lys, hadde oppdaget adventskalenderen på en reise til Tyskland og som også hadde skrevet et julekort eller flere, men det var unntakene, ikke regelen. Advent hørte kirken til.


Gleden er som et lys – tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv.
 Carit Etlar |


Tenn et lys for glede du også!

Her kan du lese mer om Lys i advent .

Det er en tid for alt...

I år er vi på etterskudd! Eller rettere sagt, det er jeg som er på etterskudd - de andre i familien er nok ikke like opptatt av dette som meg. Men det har alltid vært sånn at dagen før 1.søndag i advent, eller 1.desember skal huset været adventklart. Da skal Oldemors adventskalender, lilla lys og duker, julekalender og verdens vakreste stjerne, sett med vår øyne, skinne i vinduet. Kalenderen ble sydd av en stolt farmor for mange år siden og gikk senere i arv til oldebarnet, og adventstjerna kjøpte vi selv for noen år siden og i andres øyne er den nok ganske ordinær, men i våre øyne den aller vakreste. Akkurat sånn det skal være på denne tiden.


Men i år er det altså først i dag vi har kommet i gang med adventsforberedelsene, sånn ble det bare. Julegardinene ligger fremdeles i boksen, de lilla dukene har ikke kommet fram, og da jeg skulle henge opp stjerna, virket den ikke. Den har nok gjort jobben sin. Men vi må ha lys i vinduet i kveld, så denne ikke fullt så gamle, men likevel gammeldagse syv-arma-vindusstaken får gjøre jobben så lenge. Så får jeg dra avsted og kjøpe en ny stjerne på mandag.

Det er vemodig, og jeg må innrømme at jeg kjenner det litt. Denne stjerna har vært med oss i 18 år nå, i tykt og tynt, her og der. Og kanskje betydde den aller mest de 5 årene vi bodde i Montreal hvor vi måtte ty til noen kreative nødløsninger for å få den til å lyse.



Men det er en tid for alt, og kanskje er det tid for en ny nå.

Vel, det er desember og vi har begynt på adventstiden uansett nå, og heldigvis virker fremdeles cd-spilleren og jeg koser meg med en lett blanding av gamle, norske julemelodier på cd...  og akkurat nå med noe så nydelig som "Nella fantasia" (Gabries Oboe) med Sølvguttene og Jan Werner.  Det er det alltid en tid for.

God adventstid, med eller uten alt på plass!

Et slag for de gammeldagse julekortene

Da er det fire uker igjen til julaften og fem uker igjen av dette året. Jeg kjenner at det stresser meg litt, selv om jeg egentlig har bestemt at det ikke skal stresse meg. Lettere sagt enn gjort akkurat det der, selv om jeg vet at det ikke er nødvendig. Men kanskje hører det med det også.

De siste par årene har det blitt ganske dårlig med julekort, og jeg synes at det er så synd at denne gamle skikken er i ferd med å forsvinne, så i år tar jeg en dugnad på det! Slår et slag for denne litt over 100 år gamle skikken. Ikke bare fordi det er en gammel skikk, men fordi det er hyggelig og varmende å få et julekort i posten.

I tillegg til å være så gammeldags at jeg skriver julekort, er jeg så gammeldags at jeg til og med har funnet fram de gamle julecd'ne for å komme i den rette stemningen. Det er noe deilig og fredelig over det, og egentlig føles det litt trygt og godt også. I disse forandringstidene vi lever i, og som det er mye godt med, er det jammen meg godt å kjenne at noe ikke er forandret også. De samme gamle cd'ne som har surret og gått i mange førjulstider, skal få surre og gå denne førjulstiden også.

Fred og ro senker seg, og nå mangler det bare gløgg og klementiner - men det blir det ikke før 1.desember, noen prinsipper rokkes ikke ved..., tror jeg... God tur videre mot adventstiden.

Litt mer om julekort kan du finne her: JULEKORT