Julekort

Jeg har allerede fått årets første julekort, og det tror jeg jammen meg er første gang jeg har fått et kort før jeg har sendt noen selv. Jeg elsker å skrive julekort, og liker veldig godt å lage dem også, men i høst har det blitt lite julekortlaging. Godt det finnes butikker hvor det går an å kjøpe noen da!

Trodde du at ferdigtrykte julekort som bare kunne signeres var noe nymotens greier tilpasset dagens travle mennesker?  Å nei da – tvert i mot, det var slik julekorttradisjonen ble skapt i 1843. Henry Cole var en svært travel forretningsmann og hadde ikke tid til å skrive brev til venner og slektninger.  Derfor fikk han en kunstner til å tegne et julekort som han skulle bruke.  Motivet var en lykkelig familie som spiste julemiddag og selvfølgelig med verdige trengende som mottok sine almisser, som jo hørte med den tiden.  På kortene var det trykket:  ”A Merry Christmas and a Happy New Year to you”.  Det ble trykket opp ganske mange kort, og de som ble til overs, ble solgt videre.  Det ble sagt at dette med trykte julekort bare var noe nymotens som bare kom til å være populært en liten stund ....  Ja, det tror vi ofte i dag om nye skikker som kommer også ...

Før 1883 var det ikke lov til å sende private kort i Norge – tenk om noen utenom mottageren kunne lese kortene!!  Det var man svært skeptisk til. Så det var først på 1880-tallet at den norske julekortproduksjonen kom ordentlig i gang, selv om de aller første kortene ble trykket litt før det.  De første norske julekortene var preget av nasjonalromantiske motiver, og mange var reproduksjoner av ”Norsk Juleskikk” – et maleri malt av Adolph Tidemann.

 I 1883 ble den første norske julekortnissen malt, men senere var det Nils Bergslien som ble den store norske nissetegneren.    Hans nisser var småfyldige, hadde langt hvitt skjegg og stor rød nisselue, og ikke minst var de preget av humor.  Nissekort ble veldig populære, og selv om forskjellig kjente norske kunstnere prøvde å lage andre julestemninger, så solgte de langt mindre enn nissene.

Det er motesvingninger med julekort som med alt annet.  Nisser har alltid vært populært, og det er det fremdeles.  En periode i den tidlige julekorttiden var det populært med geografiske motiver fra stedet man bodde på – en fin måte å vise fram hjemstedet sitt på.  På slutten av 1800 tallet og helt i begynnelsen av 1900-tallet, var det ”heltene” som var det store – Fridtjof Nansen, kjente norske forfattere etc.  Ved unionsoppløsningen fra Sverige, ville man gjerne ha patriotiske kort.

Etter hvert som julekortene omtrent på denne tiden begynte å spre seg fra byene til landsbygda, ble det også populært med religiøse motiver. Og under krigen var jo kort med nisser med røde, gjerne store, toppluer veldig populært – fram til det ble forbudt.

Bestselgeren i Norge i dag er fremdeles nisser og vinterlandskap.  Vi er ganske konservative sånn.  Av nisser skal vi nordmenn aller helst ha fjøsnissetypen, det er liksom han som er den norske nissen.  I dag finnes det mange alternativer til de vanlige kjøpe-julekortene, men de "gammeldagse" kortene står ganske sterkt likevel, både i inn- og utland.  E-kort og sms har ikke klart å ta julekortmarkedet ennå.