Det blir jul allikevel... om 19 dager

Her i huset går det tregere enn planlagt, men det går sakte, men sikkert riktig vei, håper jeg. Og JA - jul blir det uansett.  Det fine er også at om jula blir bra eller ikke, har ingenting med hvor langt i juleforberedelsene vi har kommet den 5. dagen i desember. Selv om butikkene har prøvd å få oss til å tro at vi må begynne i september...

Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive at jeg aldri har vært så sent ute med å begynne på julekortene, for eksempel, men så fant jeg ut at det er det har jeg skrevet før, for noen år siden. Så da er det håp...  Adventskalenderen er på plass, og de fire første lukene er åpnet, den 5 må vente til etter jobb. Adventsstaken står på bordet, og det første lyset ble tent på søndag. Stjerna i vinduet lyser godt og trygt, et par julestjerner (blomster) har kommet i hus, og i dag kom det gamle juleserviset fram. Da er vi på rett vei. Og den veien - mot jul - blir nok både som en god asfaltert vei med stemningsfull og vakker utsikt, -  rolig og avslappet kjøring på skogsveien, men ikke uten humper og uforutsette svinger, - noen bratte stigninger og utforbakker - og til slutt litt råkjøring på motorveien før vi er framme, litt utslitte, men mest glade og lykkelige. Da blir det deilig å synke ned i sofaen uansett!

Det får bli som det blir. Jeg gleder meg uansett! God tur mot jul!

De triste juletankene - når jula ikke er bare er kos og glede

Månen og Venus en tidlig desemberdag

Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Fra
   "Den gamle nissen"
   Margrethe Munthe


Det er vel ingen tid på året som er så vanskelig som jula når noe vanskelig skjer.  Vi har jo denne forestillingen om at jula skal være lykke, kos og glede, og ikke minst gode minner, enten de skal oppfylles eller tenkes tilbake på.  Men så skjer det noe da, noe som bare river denne lykken i filler eller legger en tung sky over den.  Om noe skjer på senhøsten eller nærmere jul, så er gjerne vår første tanke" Å nei, ikke nå rett før jul" - av og til tror jeg nesten at den tanken kommer før vi virkelig begynner å tenke på hva som har skjedd.

Da min mor var syk og skulle dø, ble min niese 14 år.  Og hun var livredd for at bestemor skulle dø på hennes bursdag.  Jeg husker at jeg så på klokka og at den var ti på tolv på natta på bursdagen, og jeg tenkte at "viss hun dør nå, så skal jeg sitte her stille og rolig og ikke si det til noen før etter klokka tolv og bare jeg skal vite at hun døde på barnebarnets bursdag"  Og det er vel det man har lyst til å gjøre med vanskelige ting i jula også, bare lukke øynene og late som om det skjer etterpå fordi ting blir så mye enklere både da og i ettertid. Heldigvis slapp jeg å ta stilling til akkurat det.


Og for det meste kan vi jo ikke det. Vi må forholde oss til den vanskelige jula som best vi kan og gjøre det beste ut av det, Kanskje kan det faktisk bli ganske godt likevel, annerledes, men likevel godt. Kanskje blir det ikke godt i det hele tatt.  Men det kommer til å komme flere juler hvor alt kan bli så mye bedre.  De fleste av oss vil nok minst en gang i livet måtte gjennom en jul som vi helst vil avlyse, men heldigvis er vi mennesker skapt slik at det er utrolig hva vi klarer å komme gjennom når vi bare må.

Vi har også en annen gruppe som skal gjennom en vanskelig jul, og jeg må si at det river skikkelig å hjertet mitt når jeg hører om barn som gruer seg til jul fordi voksne ikke kan oppføre seg eller holde seg unna rusmidler.  Barn som blir skuffet år etter år, som håper, ønsker og ber og kanskje til og med tror fordi "noen" har lovet dem at i år skal det ikke bli sånn....  så blir det sånn likevel....  Dette gjøre meg ikke bare trist, men sint også.

I dag sender vi mange varme og støttende tanker til alle dem som skal gjennom en vanskelig og tung jul. Kan vi strekke ut en hånd?


"Den som lever må finne seg i å være redd og trist i faser av livet."
Per Arne Dahl

Å være underveis, ikke bare komme fram

Og der stod de da - på La Baie, midt i Montreal sentrum i de eventyrlige dagene mens vi ennå befant oss i "Honeymoon"-perioden første gangen vi hadde flyttet til Canada.  Tallerkenene, det var de som stod der og bare ropte på meg. "Honeymoon" var beskrivelsen som ble gitt i det ganske omfattende heftet vi fikk fra Ericsson da vi flyttet, det papiret som skulle hjelpe oss både med det fysiske og den mentale / psykiske prosessen en sånn flytting fører med seg. Honeymoon fordi det er sånn man føler seg i begynnelsen der man går rundt med glitrende øyne og følelsene nesten på utsiden av kroppen og alt er nytt, spennende og fantastisk - og eventyrlig.

Tilbake til tallerkenene som ropte på meg disse november/tidlig desemberdagene. Jeg hadde så lyst på dem, men jeg hadde ingen aning om hvordan økonomien kom til å bli for oss, hvor mye penger vi kom til å ha og kunne bruke. Men vi skulle feire jul alene i et nytt land for første gang og jeg bare "måtte" ha dem. Så jeg kjøpte fire dype og fire flate. Så kunne jeg heller kjøpe flere senere, om jeg så at det passet sånn. Men flere ble det ikke, for det var tydeligvis en "sesongvare", så jeg så dem aldri igjen.

Vi spiste søtgrøt på dem det året også, på julaften formiddag da mannen i huset kom hjem fra jobb. Julemiddagen ble spist på de flate, både det året og året etter. Når jeg tar dem frem, kan jeg fremdeles kjenne den eventyrlige følelsen fra den perioden av livet vårt. Det er deilig og vemodig om hverandre. Og kanskje er det derfor vi er så glade i adventstida og jula, det er tiden hvor vi tar fram igjen mange ting som rører ved oss, selv om det "bare" er ting, eller en julesang eller en julefilm.

Adventstida er fremdeles ganske fersk, og det er mange blanke ark som ligger foran oss, mange muligheter til både å nyte nuet og til å mimre og kjenne på følelser som dukker opp. Det er viktig å ta seg tid til det, tror jeg. Å klare å være underveis, ikke bare se fram mot målet i disse travle dagene!  Å ikke være mer opptatt av å komme fram enn selve reisen!  Å ikke sette målene for julen høyere enn at man klarer å nyte å være underveis. Å glede seg over julepynten som blir tatt opp av boksen når tiden kommer, ikke bare fundere på hvor den skal stå. Å ta seg tid til å kjenne på lukten av krydderet når man baker pepperkaker. Og å sette seg ned med en kopp kaffe eller en gløgg og smake på baksten når den er ferdig!

Grøten smakte godt i dag, og Søtgrøtdagen har blitt en fin tradisjon her hos oss. Det var utrolig deilig å gjenoppleve og kjenne på denne herlige lykkefølelsen fra en herlig tid, midt i travelheten. Og det bare av å ta fram noen gamle tallerkener.

Bruk alle sansene på veien videre mot jul!

Det er dagen da grøten er søt!

I dag er det søtgrøtdag hos alle rødnisser, og hos oss!  Helmelk og grøtris er kjøpt inn og deilig rød saft står og venter i kjelleren! Her spiser vi grøt hver 6.desember og feirer at vi er på god vei inn i julemåneden. Det er  St. Nikolaus dag i dag, til minne om Nikolaus av Myra. Han var biskop og levde rundt år 300 e.Kr. Han er en av de mest populære helgenene og kan vel kalles en av forfedrene til Julenissen fordi han bl.a var en raus mann som delte ut gaver til fattige og andre som trengte det.

Du kan lese mer om St.Nikolaus HER: St.Nikolaus dag

Vi er 6 dager ute i desember, 18 dager igjen til julaften. Det er 18 dager som vi kan fylle med aktiviteter, hygge og litt stress, plikter, "må"ting og"har-lyst-til"ting. Stress eller plikter trenger slettes ikke å være negativt, og for noen av oss blir det vel ikke helt jul uten litt stress i alle fall. Men vi må passe på å være kaptein på førjuls-skuta og sørge for at vi holder en god kurs og svinger unna skjær og andre hindre og kanskje til og med hopper over en havn om det brygger opp til uvær.  Noen bølger underveis er fint, om vi bare passer på å komme oss i le om de blir for store.  Det er bare med på å holde spenningen oppe slik at vi kan føle at vi er underveis og sånn at det skal bli ekstra godt når det er blankt og stille hav som vi bare kan cruise over mens vi nyter utsikten og gleden av å være med på turen.

Vi vil gjerne gjøre det bra til jul, gjøre det beste for de rundt oss og for oss selv - gjerne enda bedre enn i fjor!  Men det gode er at selv om det kan være fint å bygge drømmeslott, så trenger vi det ikke.  Vi trenger ikke å være best på juleforberedelser, vi trenger ikke å være best i klassen på å finne på fantastiske aktiviteter, vi trenger ikke å være kapteiner på det beste adventstid-skipet.  Det holder lenge med å gjøre det bra nok.  Det er egentlig veldig fint å tenke på.

I dag har Nisseserviset kommet på plass i kroken sin. Det er like koselig hvert år å finne det fram. Jeg fikk den store bollen av mamma og pappa for mange år siden. Så ble det noen kopper etterhvert og noen krus. I år skal vi reise bort en del av jula, så det kommer til å komme opp mindre julepynt enn vanlig. Det må jeg innrømme at jeg kjenner på, og det var hardt å skyve den store julepyntboksen tilside, for det er så mange minner, så mye jeg gjerne vil ha fram. Men heldigvis klarte kapteindelen av meg å kjøre forbi... Det gjelder å kjenne sine begrensninger og stå for det.

"I førjulstiden kjører håpet med firspann, forventningen med tospann og virkeligheten med et gammelt øk."
Bertram Luise (med en liten omskriving – det handler egentlig om kjærlighet)

Ha en god tur videre mot jul!

Lukten av julegleder og nyvaska gardiner...

Visste du at vi nordmenn er kanskje verdens mest juleblomstelskende folkeferd? Vel, mye tyder på det. Vi har hatt spesielle juleblomster helt fra slutten av 1800-tallet.  Den eldste av dem er Julegleden, og den var lenge den mest solgte juleblomsten her i landet.  Ikke fullt så ofte vi ser den lenger, men den finnes. Noen ganger har jeg tenkt at jeg skal kjøpe en, bare for å gjenoppfriske noen gamle minner. For det er jo også noe av det disse blomstene gjør, i tillegg til å pynte opp, spre glede og gi julestemning. På slutten av 50-tallet kom Julestjerna som sakte, men sikkert har blitt den dominerende juleblomsten.  Men vi har andre blomster også: asalea, amaryllis, svibler, tulipaner, kristtorn, misteltein, julekaktus – for å nevne noen.

Amaryllis er kanskje den mest fremadstormende blomsten i disse dager, og den har blitt en favoritt hos meg!  I fjor kjøpte jeg amaryllisene altfor sent, så de blomstret ikke før i romjula.. I dag har jeg kjøpt årets, så jeg håper det går bedre denne gangen. Det er jo alltid spennende. Tre små julestjerner har kommet i hus også. De pleier ikke å holde så mange dagene, men det er koselig likevel.

Julegleden forbinder jeg med min mormor, og jeg kan kjenne lukta av julegleder og nyvaska gardiner når jeg tenker på det. Da jeg vokste opp bodde vi i annen etasje hos mormor og morfar, og jeg husker at vi hadde "sommergardiner" og "vintergardiner".  Et par dager før jul, ble sommergardinene byttet ut med vintergardinene som mormor alltid vasket og hang opp i stua hos oss. Jeg husker avispapir på golvet, sikkert for at de litt tunge ullgardinene ikke skulle dryppe rett på golvet, for de ble hengt opp våte. Jeg regner med at vinduene ble vasket også, i alle fall på innsiden, for sammen med gardinene kom juleblomstene på plass - og det var julegleder. Etter hvert kom det julestjerner også, men det er julegledene jeg forbinder med lukten av våte gardiner.





Julegleder...

Vi må ikke glemme at dette er en vanskelig tid for mange mennesker.  Ensomme mennesker blir enda mer ensomme, økonomiske problemer blir enda større og savn og sorg øker.  Ære være disse fantastiske menneskene som bruker denne tiden til å jobbe med å inkludere og å gjøre dagene lettere for de som sliter, de som ikke helt passer inn i gledesrusen vi andre befinner oss i.  De som ikke er med på desembercruiset mot jul, men som seiler sin egen sjø ut på det åpne, mørke havet eller som rett og slett har så mange andre ting i livet sitt akkurat nå at de ikke orker å bli med. Ikke denne gangen i alle fall.

Å inkludere er både lett og vanskelig i juletiden.  De fleste er vel ganske flinke til å sørge for at tante Kari ikke sitter alene til jul og at onkel Per blir invitert til julemiddagen, selv om vi er lei av å høre de samme gamle vitsene hans.  Vi feirer jul sammen med familien, selv om vi kanskje godt kunne tenke oss å dra til varmere strøk.  Det er både slitsomt og hyggelig på samme tid.  Og selv om vi helt sikkert hadde fått det kjekt i Syden, er det ingen som har vondt av å tenke på andre enn seg selv heller, og julen med familien med eller uten tante Kari og onkel Per blir bra den også.  Kanskje egentlig aller best.

Så egentlig er det ganske paradoksalt det der med at den tiden vi inkluderer mest også er den tiden som mange mennesker føler seg ekskludert.  Og den tiden vi innbiller oss at vi tenker mest på andre, glemmer vi dem som hadde trengt at vi husket på dem. Jeg er ikke flink nok, det må jeg bare innrømme, selv om jeg stadig har planer om å bli det.

Kanskje vi skal stikke innom noen med en blomst i dag?

Måtte resten av adventstida blomstre!

God jul!

I dag er det julaften

Alle lysene på adventsstaken er tent og i løpet av dagen skal resten av den lilla adventsfargen byttes ut med rødt, hvitt, gull og grønt. Vi er ganske godt i rute, tror vi, så dagen skal bli temmelig avslappet - sånn som jeg mener å huske fra min egen barndom.  Men jeg vet også at hukommelsen ikke alltid er til å stole på, så jeg er temmelig sikker på at det først og fremst var vi ungene som var avslappet og rolige... Jeg husker også at vi så på TV i timesvis - selv om jeg vet at det nok ikke dreide seg om mer enn et par timer. Men det var mye det, i en tid hvor barn snaut nok fikk lov til å se på tv hver dag. 

Tidene forandrer seg, men noe forandrer seg ikke. Alle de 10 årene som jeg lagde adventskalender på et forum jeg var medlem på,  ble julaften presentert i blått og først og fremst med disse ordene:

"Julaften var en natt med sang som foldet seg rundt deg som et varmt sjal, men den varmet mer enn kroppen din. Julaften varmet hjertet ditt - og fylte det med melodier som skulle vare for alltid."
Bess Streeter Aldrich

GOD JUL !!!

Barbromesse

I følge primstaven er det Barbromesse i dag.  I Blåfjell er det strømpestrikkedag og i "gamle dager" var det den dagen spinningen til jul skulle begynne.  Det fleste av oss skal vel ikke spinne ull til jul, og kanskje ikke strikke heller, men å skaffe seg nye klær til jul er det vel ikke usannsynlig at noen skal.

"Barbro-Døgri gaar Solen bort,
LuciNatti kommer den tilbage"

I dag skal sola forsvinne og ikke dukke opp igjen før Lucia-natten - nå går vi virkelig inn i den mørke årstiden.  Vi nordmenn er verdensmestre i bruk av levende lys, og det er neimen ikke noe rart når dagslyset nesten ikke en gang har stått opp før det går og legger seg igjen.

"Om du aldri gir deg, er du nok sterk.  Men du er sannsynligvis også umulig å være sammen med."
Ukjent

Barbro var en tøff og sterk og ikke minst kompromissløs dame, og det kan  være en god egenskap i en del situasjoner, men ved andre anledninger kan det å kunne inngå kompromisser være en god egenskap.

Julen er en tid for sterke forventninger og tradisjoner, en tid hvor vi i utgangspunktet kanskje ikke er mest innstilt på å inngå kompromiss.  Men vi har vel gjort det de aller fleste av oss.  Vi får partnere, barn, ny jobb og kanskje nytt bosted som gjør at vi rett og slett må inngå kompromiss.  Noen på jobben må jobbe på julaften, kanskje kan vi ikke være sammen med både hans og våre foreldre på en gang, kanskje er yngstemann i familien allergisk mot ekte juletre....

Kanskje må vi også inngå noen kompromiss med oss selv også.  Kanskje må vi innfinne oss med at vi rett og slett ikke har kapasitet til å oppfylle alle forventninger, drømmer og håp som vi har i forbindelse med julen?

Noen tankevekkende ord fra Grånissen ved havet:

"Viss alle ser alt fra to sider, blir det aldri uro og aldri strider"

"De brukte det sterkeste våpen av alle, det brukte ORD.  Først brukte de opp alle de vonde ordene, de fløy som kniver gjennom luften.  Men når de var brukt opp, var det bare de gode ordene igjen."

Barbromesse er en katolsk festdag og dette er dagen for å begynne å spinne garn til jul og å reparere juleklærne, selv om Barbro ikke hadde noe som helst med spinning å gjøre. Det sies også at i dag skal sola forsvinne og ikke dukke opp igjen før Lucia-natta.

Forresten er man ikke en gang sikre på om Barbro har eksistert, men det finnes mange legender om henne.  Det blir sagt at hun levde i Tyrkia på 300-tallet.  Hun var usedvanlig vakker, og av den grunn ble hun stengt inne i et tårn av sin far Dioscorus, slik at ingen beilere skulle finne henne.  Hun ble kristen, og da faren oppdaget det, bestemte han seg for å drepe henne.  Hun unnslapp på et mirakuløst vis, men faren var sint og overgav henne til myndighetene og de utsatte henne for hard tortur.  Hun nektet likevel å si i fra seg sin kristne tro, og faren ble pålagt å ta livet av henne.  Det gjorde han, og straks det var utført, ble han drept av et lynnedslag og brent til aske.

Det at faren ble drept av et lyn gjorde at Barbro ble helgen for kanonskyttere, artillerister og fyrverkeriprodusenter.  I Norge, og flere andre land, er hun vernehelgen for artilleriregimentet og Barbromesse-dagen blir markert.  Hun er en allsidig helgen som også er skytshelgen for arkitekter, steinhuggere og festningsvesen.

Barbro var en kompromissløs dame, det kan være mye positivt med det. Men noen ganger er det kanskje greitt å kunne inngå noen kompromisser også. Når det trengs. Og det trengs jo ofte i denne juletiden når to eller flere tradisjoner skal møtes.

Et kompromiss er fullkomment når begge parter får det de ikke vil ha.
Edgar Faure

Ny desember, nye muligheter - eller gamle

Dagen og måneden vi har ventet på er her om få timer, og den er helt ny!  Det er det ikke lett å tenke på når vi nå er på full fart inn i den tiden på året som er mest fylt av tradisjoner og forventninger om at ting skal være som de alltid har vært.  Å følge de gamle fotsporene er kanskje det letteste, å stake ut en ny vei kan kreve sin del med planlegging og strategisk tilrettelegging – men så kan det også være både interessant og spennende å gå nye veier, og å bytte ut noe av det gamle – eller fjerne eller legge til ting.

Jeg vet at jeg sier det hvert år, og gjerne flere ganger også, men vi har virkelig ”blanke ark og fargestifter til” denne måneden, selv om dette er den mest forhåndsdefinerte måneden vi har.  Vi skal ikke vær redde for å benytte de mulighetene vi har, med de midlene og ønskene vi har til rådighet.
Se mulighetene, ikke begrensningene – se utfordringene, ikke hindrene -  se muligheten for utvikling, ikke tilbakegang – se det gode med at det dreier seg om forandring, ikke nederlag. Nye ting er forresten ikke så skummelt som vi ofte vil ha det til.

"Hva som ligger bak oss og hva som ligger foran oss er ingenting i forhold til hva som ligger i oss."
Henry S. Haskins

Ingenting trenger å være perfekt, godt nok holder lenge!

Mulighetene ligger der, grip dem!

Finn fram arkene og tegnestiftene og ikke vær redd for å bruke dem! Muligheten er selvfølgelig også at alt går rett vest, at man ikke orker, at det er tungt og vanskelig.  Ikke gi deg selv juling for det. Gjør det beste du orker, og orker du ikke, så tenk at det vil komme nye desembermåneder med nye muligheter!

Jeg ønsker at alle får en fin desembermåned!

Det første lyset er klar til å tennes!

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å bli så voksen at jeg slutter å glede meg som et barn til å tenne det første lyset i adventsstaken?  I går kveld begynte vinduene i husene rundt oss å fylles opp med lys og glede, og juletreet ved innkjørselen til husene her, lyser så flott opp i mørketiden.  I tillegg var vi på julebord på Nesheimtunet i Vats, og det var en stemningsfull start på adventstida med nydelig mat, trivelig vertskap og flotte omgivelser. Jeg tror det er den beste julematen jeg har fått servert ute.

Så heldige vi er som fremdeles får leve i den trygge delen av verden, så heldige vi er som kan glede oss over magien som er i førjulstida, de fleste av oss uten altfor mange alvorlige bekymringer.  Selv om det sikkert er flere av oss som kjenner en viss bekymring for verdenssituasjonen i disse dager. Men kanskje er dette tiden for å feire gleden og håpet, lengselen og troen på at dette går bra om vi bare er innstilt på det.  La oss håpe at flere enn oss får kjenne på gleden over å være i trygghet disse dagene og la oss dele og inkludere, ikke ekskludere og holde utenfor.  Får vi det til, er det virkelig magisk.

I dag skinner sola her i vest, på tv er det vintersport, Marit Bjørgen har vunnet sitt første World Cup renn etter comebacket, adventstjerna i vinduet skinner og adventstaken er klar sånn at det første lyset kan tennes. Akkurat nå kan det nesten ikke bli bedre.

"Hvis du glæder dig
ved mangt,
gør du nuet
rigt og langt."
Piet Hein

Håper denne dagen bringer litt magi til deg også!

Eller kanskje skulle jeg heller si: Håper du klarer å bringe litt magi til denne dagen! For det er vel ofte sånn at vi gjerne må hjelpe litt til selv også.