Og der stod de da - på La Baie, midt i Montreal sentrum i de eventyrlige dagene mens vi ennå befant oss i "Honeymoon"-perioden første gangen vi hadde flyttet til Canada. Tallerkenene, det var de som stod der og bare ropte på meg. "Honeymoon" var beskrivelsen som ble gitt i det ganske omfattende heftet vi fikk fra Ericsson da vi flyttet, det papiret som skulle hjelpe oss både med det fysiske og den mentale / psykiske prosessen en sånn flytting fører med seg. Honeymoon fordi det er sånn man føler seg i begynnelsen der man går rundt med glitrende øyne og følelsene nesten på utsiden av kroppen og alt er nytt, spennende og fantastisk - og eventyrlig.
Tilbake til tallerkenene som ropte på meg disse november/tidlig desemberdagene. Jeg hadde så lyst på dem, men jeg hadde ingen aning om hvordan økonomien kom til å bli for oss, hvor mye penger vi kom til å ha og kunne bruke. Men vi skulle feire jul alene i et nytt land for første gang og jeg bare "måtte" ha dem. Så jeg kjøpte fire dype og fire flate. Så kunne jeg heller kjøpe flere senere, om jeg så at det passet sånn. Men flere ble det ikke, for det var tydeligvis en "sesongvare", så jeg så dem aldri igjen.
Vi spiste søtgrøt på dem det året også, på julaften formiddag da mannen i huset kom hjem fra jobb. Julemiddagen ble spist på de flate, både det året og året etter. Når jeg tar dem frem, kan jeg fremdeles kjenne den eventyrlige følelsen fra den perioden av livet vårt. Det er deilig og vemodig om hverandre. Og kanskje er det derfor vi er så glade i adventstida og jula, det er tiden hvor vi tar fram igjen mange ting som rører ved oss, selv om det "bare" er ting, eller en julesang eller en julefilm.
Adventstida er fremdeles ganske fersk, og det er mange blanke ark som ligger foran oss, mange muligheter til både å nyte nuet og til å mimre og kjenne på følelser som dukker opp. Det er viktig å ta seg tid til det, tror jeg. Å klare å være underveis, ikke bare se fram mot målet i disse travle dagene! Å ikke være mer opptatt av å komme fram enn selve reisen! Å ikke sette målene for julen høyere enn at man klarer å nyte å være underveis. Å glede seg over julepynten som blir tatt opp av boksen når tiden kommer, ikke bare fundere på hvor den skal stå. Å ta seg tid til å kjenne på lukten av krydderet når man baker pepperkaker. Og å sette seg ned med en kopp kaffe eller en gløgg og smake på baksten når den er ferdig!
Grøten smakte godt i dag, og Søtgrøtdagen har blitt en fin tradisjon her hos oss. Det var utrolig deilig å gjenoppleve og kjenne på denne herlige lykkefølelsen fra en herlig tid, midt i travelheten. Og det bare av å ta fram noen gamle tallerkener.
Bruk alle sansene på veien videre mot jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar