Tradisjoner er godt og det er trygt.

Julepynt, julegardiner, juleduker, juleblomster, juleditt og juledatt...  butikkene er fulle av det og husene våre fylles sakte og sikkert eller kanskje fort opp. 

En viktig del av juleforberedelsene er julepynten.  Noen pynter mye, andre pynter lite, men felles for mange av oss, er at vi har et veldig bestemt forhold til hvordan vi vil ha det til jul.  Det kan være nye tradisjoner vi har laget oss selv, eller det kan være tradisjoner tatt med oss fra barndomshjemmet.  Aller helst er det vel en kombinasjon.  

Selvom det de siste årene også har kommet en del trender når det gjelder julepynt, er det ingen tvil om at dette er et område hvor det gamle og tradisjonelle råder.  Bruk-og-kast-mentaliteten viser seg mye mindre når det gjelder julepynt enn andre steder i livet.

Tradisjoner er godt, og det er trygt.  Det er det som gir oss lengsel og forventninger, nettopp fordi vi har våre faste ting å glede oss til.  Kanskje er tradisjoner ekstra viktige i den hektiske tiden vi lever i, og kanskje er det derfor at våre juleskikker er gamle og med veldig få forandringer selv om vi ser 50-100 år tilbake.  Tradisjoner jorder oss og gir oss tilhørighet, om det så bare er til oss selv og våre egne forventninger.  Selv om alt annet rundt oss er i rivende utvikling, så er det noe vi er trygge på at forblir som det er og som kommer tilbake og tilbake.

Men vi må passe oss så ikke tradisjoner blir et hinder eller en byrde, og selv om man kan savne dem nesten med en liten sorg når de er borte, så er det viktig å vite når det er tid for å gi slipp, og når det er tid til å inkludere nye ting som med tid og stunder kan bli tradisjoner.


"Hva er jul? Det er ømhet for fortiden, mot for nåtiden, håp for fremtiden. Det er et inderlig ønske om at hver kopp skal flomme over av velsignelser rike og evige, og at hver vei skal føre til fred."
Agnes M. Pahro

Opprinnelsen til juleskikkene våre er ikke alltid like klar, og mange av de skikkene som i dag tilhører dagens kristne julefeiring er antageligvis "stjålet" fra hedensk feiring av solsnu og også enda eldre feiringer.  I dag er man jo temmelig sikker på at Jesus ikke ble født midtvinters, men at feiringen ble lagt til den tiden for å bli kvitt disse hedenske feiringene som satt godt i folket.  Men uansett opprinnelse, vi vet at dagens juleskikker er gamle og at de har blitt utrolig lite forandret de siste 150-200 år, viss man ser bort fra den forandringen dagens velstand har ført med seg.

Juletreet
Kom til Norge fra Tyskland på 1800-tallet. Men det finnes kilder som beskriver at noe juletrelignende har blitt brukt lenge før det.  I en kilde fra 1460 står det at det innføres forbud mot "denne hedenske skikken" som de mente at det var å ta inn små grantrær eller kvister å pynte med.

Julekrybben
Det er en Romersk-katolsk skikk, og man vet at den i alle fall hadde oppstått i år 600. Da fantes det en krybbe i Roma i Santa-Maria-Maggiore-kirken.

Julegaver
I Norge er ikke julegaveskikken for almennheten mer enn rundt 100 år gammel, men også den skikken har oppstått i varierende grad lenge før det. St.Nikolaus blir gjerne tillagt æren for det (rundt år 300). Men vi vet også at solsnu-gaver ble gitt både av romerske rikmenn lenge før St. Nikolaus og at også stormenn fra rundt år 1000.

Julenissen
Dagens julenisse har mange forfedre. Fjøsnissen og St. Nikolaus er to av dem.

Julemat
God og feit mat hørte julen til i gamle dager i Norge, og det kan vi jo absolutt si at det gjør fremdeles

Pepperkakemenn/koner
Hva slags deig de brukte, vet vi ikke sikkert, men det har blitt bakt kaker formet som mennesker het siden rett etter år 0 i Romerike.

Juleøl
Ja, det har vi drukket i Norge fra lenge før Kristendommen kom hit. Juleølbrygging har til og med vært påbudt ved lov, og man kunne miste gård og grunn om man hoppet over bryggingen.

Lys
Julelys blir av mange regnet som en kristen skikk, men det er ikke bare kristne som tenner eller har tent lys.  Lys ble tent i romertiden også – det skulle visstnok hjelpe til med å få sola til å snu.

Julestjernes dag
Visste du forresten at det er julestjernens dag i dag, den 12. desember? Joda, det er det. Og akkurat det kan du lese mer om HER

Et magisk øyeblikk, eller flere

Vi pleier å prøve å få med oss en julekonsert før jul, og i år ble det A magical moment med Hanne Krogh med gjester: Johnny Logan, tenoren Thomas Ruud, Gospelkoret "Voice of Joy" og noen utrolig dyktige musikere. For en opplevelse, det var virkelig helt magisk.

Vet du at noen av julesangene som vi fremdeles synger, stammer helt tilbake fra Middelalderen? «Et barn er født i Betlehem» f.eks, er fra 12-1300-tallet. Den har vært oversatt til mange språk og sunget i mange land før den havnet her i og ble oversatt til norsk. Melodien vi stort sett synger i dag, er fra slutten av 1800-tallet, men vi vet også at det har vært brukt andre melodier tidligere, bl.a en tysk melodi fra 1400-tallet. En annen av disse middelalderske sangene som vi fremdeles synger, er «Jeg synger julekvad».  I middelalderen var julespill en viktig del av julefeiringen og der ble det laget sanger, hovedsakelig kristne sanger som gjerne fortalte om julebudskapet og Jesu' fødselshistorie. Det kan absolutt kalles forløperne til dagens julemusikk.

På 1800-tallet oppsto mange av dagens juletradisjoner – både julekort, julegaver, juletre og julekalenderen dukket opp eller utviklet seg og begynte å bli almenne tradisjoner, først hos overklassen, og deretter sakte, men sikkert hos lavere samfunnslag. Det begynte å bli populært å gå rundt juletreet og da kom det også flere nye julesanger, både med og uten religiøst innhold.

Hittil hadde julesangene blitt spredd gjennom å bli sunget mens folk var samlet, men så begynte man på slutten av 1800-tallet å trykke opp tekster og noter i aviser og musikken ble spilt på radio. Da var julesangkarusellen i gang. Og den fortsetter den dag i dag.


Fremdeles hører vi gamle julesanger, sanger som fyller oss med stemning og minner.  Julesanger går liksom ikke av moten, de bare modnes og blir bedre. og vi hører dem igjen og igjen. Likevel dukker det også opp nye julesanger som blir populære, og julekonserter selger som aldri før.

Jeg tenkte faktisk litt på det i dag da vi satt der og nøt magien av den fantastiske julekonserten vi var på. Den var også en blanding av gammel og nytt, av religiøst og ikke religiøst, av latter og alvor - interessant å tenke på at omtrent dette her har folk gjort siden middelalderen, og kanskje lenger for alt vi vet.

Det er egentlig fint å føle litt på, spesielt i denne tiden som alt forandrer seg så fort. Da er det noe godt og trygt ved at noe er som det "alltid" har vært. Kanskje derfor tradisjonene rundt julen er så viktige for mange.

Same procedure as every year...

Er det noe jula er, så er det virkelig "Same procedure as every year" - på godt og vondt, mest godt, tror jeg. Det er noe trygt og godt over det å vite hva som skal skje, og at noe er det samme selv i disse dager hvor forandringer skjer hele tiden i full fart.

Så tradisjonsbundne er vi at da NRK i 1992 sendte "Grevinnen og Hovmesteren" et kvarter for tidlig, men i det faste juleprogrammet, ble det så ramaskrik - eller telefonstorm at de måtte sende den to ganger den kvelden. Så det tør de nok ikke gjøre igjen...

Vårt forhold til "Grevinnen og Hovmesteren" er forresten noe merkelig. Vi ser på den på Lille Julaften, mens andre steder i verden sendes den på nyttårsaften. Ikke så rart kanskje, for det handler jo om nyttårsaften. Vel, er det tradisjon, så er det tradisjon og tradisjoner trenger ikke å være fornuftig bestandig. I Tyskland sendes den forresten opptil flere ganger i året, i forbindelse med forskjellige høytider.

Den sannsynligvis noe demente Miss Sophie har samlet sine gamle venner til nyttårsmiddag i årevis og nå er det bare hun og hovmesteren igjen. Vi ler like hjertelig hvert år av hovmesterens imponerende måte å snuble på, og vi følger intenst med selv om vi kan historien utenat.  Hele sketsjen varer i 11 minutter og på den tiden klarer Hovmesteren å snuble 11 ganger.

Jeg føler at "Grevinnen og Hovmesteren" har vært der" bestandig, og jeg kunne lett påstått at den også ble sendt i min barndom. Men den ble sendt første gang i 1980. I 2001, ble det holdt en seer-avstemning om NRK skulle gå over til å sende sketsjen i farger.  Men det ville vi heller ikke ha noe av.  Så den går fortsatt i svart-hvitt. Bare tanken på å se den i farger er jo helt absurd.

Opprinnelsen til tv-versjonen er et britisk teaterstykke fra 1920-tallet, ”Dinner for One”.  Hovmesteren spilles av den engelske skuespilleren Freddy Frinton, en rolle han debuterte i allerede i 1945 i teaterstykket, og han beholdt den rollen i drøye 20 år.  Grevinnen spilles av May Warden og hun var den tredje  grevinnen som spilte sammen med Frinton.

Til tross for engelsk tekst, engelsk opprinnelse og engelske skuespillere, er tv-sketsjen ukjent i England.  Den vises ikke på tv der.  TV-versjonen ble laget til Montreux festivalen i 1963 av sveitsisk tv, og den har fått kultstatus i flere land, bl.a i Tyskland, Sverige, Sveits, Estland og Sør-Afrika - og Norge.

Kilde: NRK

Juletradisjoner før og litt nå.

Vi har alle våre egne juletradisjoner, ur-norske tradisjoner som har vært der bestandig...  Men bestandig er stort sett ikke lenger enn selv vi kan huske tilbake. Og selv om vi i dag ser på dem som norske, så er er de ikke det innerst inne, for det meste. De fleste av "de gamle" tradisjonene våre har kommet inn fra sørligere deler av Europa som jo den gangen var minst like langt unna som USA er i dag. Og de kom nok ikke hit uten protester og forundring den gangen heller.

I tidligere tider skulle enhver husmor med respekt for seg ha minst 7 forskjellige kakesorter på bordet i julen.  Og de skulle være hjemmelaget, enten man laget dem selv eller leide inn en bakstekone til å gjøre det.

Huset skulle være gullende rent fra topp til bunn.I gamle dager kunne det være litt av en prosess med golv som skulle finskures og deretter kanskje strøes med fin hvit sand eller einer.  Vegger og tak var nok litt tyngre å vaske den gangen, såpass tungt at det i mange hjem var ”mannfolkarbeid”.  Resten av året var det kanskje ikke så nøye med rengjøringen, så man skal ikke se bort i fra at det ikke var blitt gjort skikkelig rent siden sist jul.

Julebadet måtte man heller ikke glemme. I Norge vet man at man har brukt både karbad og badstue siden 1100-tallet, og offentlige badestuer var et tilbud som eksisterte i flere hundre år.  Ja, langt utover på 1900-tallet kunne man finne offentlige ”bad” i store norske byer.  De som hadde badestamper hjemme fylte dem opp med vann og alle badet i tur og orden.  Først var det mannen i huset, deretter kona, så ungene og tilslutt tjenestefolket.

Strømper på peisen klare til julegavene fra nissen er en gammel, men kanskje ikke typisk norsk skikk. Men julegaver hører med, enten de leveres i strømper, av julenissen eller legges under treet, eller på hvert sitt bord som i mange år var kongefamiliens skikk.  Opprinnelsen til julegavene var at det var en del av lønnen til tjenestefolket, men fra midten av 1800 tallet kan man gjenkjenne de julegaveskikkene vi har i dag.

Juletrefester var også en viktig skikk i forbindelse med julen, og denne skikken var det først og fremste lærerne som spredde utover landet.  Juletrefestene var vanligvis i romjula eller i begynnelsen av januar - jeg kan fremdeles kjenne lukta av rosiner i godteposene...

Julemiddagen skulle være kraftig og overdådig, nå skulle det fråtses og nytes.  Langs kysten ble det servert forskjellige varianter av fisk – kveite, brosme, lange eller lutefisk.  I innlandet gikk det mest i kjøtt – for det meste svin, mens Vestlandet hadde sausekjøtt på menyen.  All mat skulle nytes med øl og dram.

Bordet skulle pyntes med det vakreste og beste man hadde, julelysene var støpt spesielt for anledningen og for en gangs skyld skulle alle sitte til bords på en gang.  Etter middagen var det ikke uvanlig å ta seg en tur i nabolaget for å se hvordan andre bygdefolk hadde dekket opp til julemiddagen.  Man banket ikke på, men kikket inn vinduene.

Fra 1800 tallet har juletreet vært en viktig del av julefeiringen.  Det skulle pyntes med levende lys og hjemmelaget pynt , kaker og frukt.

Etterhvert har vi begynt å pynte husene våre både innvendig og utvendig, og skikker med adventstjerner og lys, juleblomster, sang og musikk – som vi i dag like ofte hører på cd, radio og tv som vi synger selv, blir stadig mer omfattende.  Men fremdeles er det fleste av våre juleskikker gamle skikker som vi kanskje har tilpasset til sånn vi har det i dag.  Kanskje er disse skikkene ekstra viktig i vårt moderne og travle liv.  De gir oss en følelse av kontinuitet,  trygghet og kanskje også at vi er en del av noe større enn bare den hverdagen vi lever i.