Så tenner vi det tredje lys

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Advent,
Ingerid Hagerup

Vi har pyntet til jul i dag, det mangler bare noen veldig få ting, så er vi klare. Det er litt rart å være "ferdige" så tidlig, men det er deilig også, for det er noe harmonisk og deilig, så får det heller være at det fremdeles er 8 dager igjen til jul!

Jeg kan stadig drømme om og kanskje lengte etter den tiden hvor juletreet ble pyntet ferdig etter vi la oss på lille julaften. Vi la oss til et nesten tomt juletre, bare med lys (som ikke var tent) og stjerne på toppen og med en eller to ting som vi ungene fikk henge på før vi la oss. Stua var full av esker med julepynt - pappa pyntet treet, og mamma pyntet resten.

Mamma lagde alltid en "julelandsby" oppå skapet i spisestua. Det var alltid spennende å våkne opp julaften morgen og se det ferdige treet, julelandsbyen og ikke minst det ryddige huset - alle boksene var borte, bordene som kvelden før var fulle av julepynt som ventet på plassen sin, var nå dekket med juleduker, nøtteskåler og lys.  Bare idyll.

Nå vet jeg selvfølgelig at det antageligvis ikke bare var idyll og kos, det var en sen natt med jobbing, rydding, pynting. Been there, done that...  Akkurat nå føles det helt ok å slippe den lange natta mellom lille julaften og julaften.

Litt mer om Juletre og hvorfor grana ble nettopp det, kan du lese HER.

Ha en god siste-uke-før-jul!

Så tenner vi to lys i dag

Advent
Ingerid Hagerup

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

I dag tenner vi to lys i adventsstaken. Vi tenner dem for håp og for glede enten det er et håp om noe stort, eller om noe mindre, enten det er å glede seg over noe stort eller noe lite. Ta vare på håpet, for uten håp resignerer man, og når man resignerer kommer man ingen vei videre.  

Legenden om de fire lysene.

Fire lys brant på adventskransen.  Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:  ”Mitt navn er fred.  Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.”  Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:  ”Mitt navn er tro.  Men jeg er blitt overflødig.  Menneskene vil ikke vite av Gud lenger.  Det er meningsløst at jeg brenner.”  Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:  "Mitt navn er kjærlighet.  Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.  Menneskene overser meg.  De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.”  Det tredje lyset sluknet det også.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer:  ”Dere skal da lyse og ikke slukne!”  Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:  ”Vær ikke redd!  Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen.  Mitt navn er håp.”

Så tok barnet en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

Håp
Er det virkelig sånn at så lenge håpet er i behold så kan alle andre følelser blåse ut, for da kan de alltids tennes igjen?  I Vildanden skrive Ibsen: ""Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme"  Er det samme med håpet?  Eller er kanskje håp og livsløgn to sider av samme sak?

Hva slags håp har du for denne julen?  Er det noe spesielt som er ekstra viktig for deg og som du virkelig håper på akkurat denne julen?

"Da ordene forsvant, var det likevel noen som fant dem – ordene som trøstet, ordene som inspirerte, ordene som ga håp. Da motet sviktet, var det likevel noen som turte. Da tårene rant, var det noen som holdt igjen sine egne, og heller tørket en venns."
Øivind Holthe

Ha en fin andre søndag i advent.

Så har vi tent et lys i kveld, et lys for glede!

Advent
Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Adventslysene kom på plass før frokost i dag. Det manglet litt pynt, men det får komme etterhvert. 

Vi fikk tent det første lyset og lest adventsverset, og det er det eneste som teller. Vi valgte Inger Hagerup sitt adventvers denne gangen, i alle fall til frokost. Til middag blir det "Tenn lys".  Kalenderen kom på plass i løpet av natten også - eller tidlige morgentimer ble det vel tilslutt... Så nå er adventstiden i gang også her i huset. Det er en herlig tid. 

Illustrasjonsbilde - (Ute)-lys i mørketida

Dette er den mest stemningsfulle tiden i løpet av året, synes jeg. Sola "snur" om et par uker, og vi tenner lys og lyser opp mørketiden akkurat som det har blitt gjort de siste 3000 årene. Vi tenner levende lys ute og inne og vi har lys i vinduene.  Om morgenen i klarvær lyser Venus så flott på himmelen  Om noen dager skal jeg få med meg mannen i huset på en kveldstur for å se på alle de fine vinduene som lyser opp nå i mørketida.


Selv om vi tenker at adventstiden har blitt feiret sånn "bestandig", og det stemmer for de fleste av oss i dag, så er det faktisk sånn at fram til andre verdenskrig var adventsmarkering først og fremst en kirkelig ting her i landet. Det var sikkert noen som tente lys, hadde oppdaget adventskalenderen på en reise til Tyskland og som også hadde skrevet et julekort eller flere, men det var unntakene, ikke regelen. Advent hørte kirken til.


Gleden er som et lys – tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv.
 Carit Etlar |


Tenn et lys for glede du også!

Her kan du lese mer om Lys i advent .

God jul!

I dag er det julaften

Alle lysene på adventsstaken er tent og i løpet av dagen skal resten av den lilla adventsfargen byttes ut med rødt, hvitt, gull og grønt. Vi er ganske godt i rute, tror vi, så dagen skal bli temmelig avslappet - sånn som jeg mener å huske fra min egen barndom.  Men jeg vet også at hukommelsen ikke alltid er til å stole på, så jeg er temmelig sikker på at det først og fremst var vi ungene som var avslappet og rolige... Jeg husker også at vi så på TV i timesvis - selv om jeg vet at det nok ikke dreide seg om mer enn et par timer. Men det var mye det, i en tid hvor barn snaut nok fikk lov til å se på tv hver dag. 

Tidene forandrer seg, men noe forandrer seg ikke. Alle de 10 årene som jeg lagde adventskalender på et forum jeg var medlem på,  ble julaften presentert i blått og først og fremst med disse ordene:

"Julaften var en natt med sang som foldet seg rundt deg som et varmt sjal, men den varmet mer enn kroppen din. Julaften varmet hjertet ditt - og fylte det med melodier som skulle vare for alltid."
Bess Streeter Aldrich

GOD JUL !!!

Fred, tro, kjærlighet eller håp?

Det er skittensøndag i dag. I tidligere tider var det jo svært viktig å holde helligdagsfreden, men i dag - den siste søndagen før jul var det lov å jobbe med å bli ferdige jul. Vi har fått noen juleblomster i hus, vasket og ordnet litt i huset og skrevet noen julekort, det går framover! Det tredje adventslyset har blitt tent og så har det vært helga for å mimre litt og tenke tilbake på julene våre i Canada, så da passet det jo å finne fram dette bildet fra 2009, vår siste jul der borte! At det skulle bli det, visste vi ikke da.


Legenden om de fire lysene!
Forfatter: Ukjent

Fire lys brant på adventskransen.  Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sukket og sa:  "Mitt navn er fred.  Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg."  Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa:  "Mitt navn er tro.  Men jeg er blitt overflødig.  Menneskene vil ikke vite av Gud lenger.  Det er meningsløst at jeg brenner."  Så slukket det andre lyset. Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:  "Mitt navn er kjærlighet.  Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.  Menneskene overser meg.  De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske."  Det tredje lyset sluknet det også.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer:  "Dere skal da lyse og ikke slukne!"  Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:  "Vær ikke redd!  Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen.  Mitt navn er håp".

Så tok barnet en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

Tenn lys!

I dag har vi tent det andre lyset i adventsstaken og det er akkurat to uker igjen til jul. Sånn er det når julaften er på samme dag som 4.søndag i advent, adventstiden blir kort. Værgudene har forbarmet seg over oss og strødd litt fin hvit snø utover. Den må vi nyte her vest ved havet, for før vi får blunket kan den være borte igjen.

Dagen i dag skal handle om lys - lys i flere varianter.  Først og fremst skal det handle om at det er andre søndag i advent, og vi tenner det andre adventslyset «to lys for håp og glede» som det står i Inger Hagerups adventsvers.  Det er noe eget med disse adventssøndagene, synes jeg.  Lange, gode frokoster med god mat og tente lys og forventninger, eller middag - eller kaffekos.  Det er bare to uker igjen til jul, og i dag synes jeg at vi skal ha en søndag for håp og glede, uansett om vi er i rute eller ikke med juleforberedelsene, uansett om vi har klart å få kjent på julefølelsen eller ikke.

I Norge har det vært vanlig å støpe lys i bortimot tusen år, så det er ingen ny skikk, selv om vi kanskje har nye måter å bruke lysene på.  En gang i tiden var det jo rett og slett en nødvendighet å støpe lys i mørketiden.  Det har ikke alltid bare vært å skru på en bryter så kommer lyset.  Julelysene skulle være ekstra fine og ekstra lange, og den aller fineste talgen ble brukt til å støpe julelys av.
Det skulle være lys hele julenatten, så de to største lysene ble valgt ut til å stå på bordet og brenne gjennom hele julekvelden og hele julenatta.  Det var viktig at lysene ikke slukket før om morgenen 1.juledag, for slukket de ville det skje en ulykke eller noen kom til å dø det kommende året.

I dag brenner vi lys for sorg og vi brenner lys for glede.  Ingen som opplevde det, kan vel glemme det enorme lyshavet foran slottet da Kong Olav døde i januar 1991, en spontan og egentlig unorsk, men svært så vakker handling.  Etter det har Tenn lys-aksjoner blitt vanlig også i Norge.  Den katolske tradisjonen med å kunne gå i kirken å tenne et lys, har spredd seg til landet vårt også.  Det er litt rart egentlig, og veldig godt, at selv med alle moderne hjelpemidler vi har i dag, den enkle måten vi kan få lys på, så er denne snart 1000 år gamle skikken med å tenne lys høyst levende.  Det er noe fredelig og godt over en flamme fra et levende lys.

Tenn lys!
(Eivind Skeie)

Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
MÅ fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Ha en god 2.søndag i advent!

Lys i advent

Adventslyset ble endelig tent i går kveld, midt oppi ommøbleringsrot og møbler som står på kryss og tvers. Sånn er det når noen i familien får en glimrende ide, og en liten forandring - og så ruller snøballen... Godt å kunne slappe av med å se på adventstjerna og adventstaken da! Det er ingen tid på året som vi tenner så mye lys som vi gjør nå. Og det er ikke noe nytt. I mer enn 3000 år har det vært lysfest på denne tiden, dvs. lenge før Jesus ble født. Det har vært lys i mange variasjoner: bål, fakler, talglys, lamper... ja, til og med fyrverkeri har blitt brukt til å feire solsnu og gjøre ære på solgudene.

Eviggrønne kranser dekorert med stearinlys har vært brukt som et symbol lenge før Kristendommen kom.  Sirkelen var et symbol på årstidene som aldri stopper å gå rundt og rundt.  Lysene og de eviggrønne grenene som kransen var laget av symboliserte liv selv i den kalde vinteren.  Og akkurat som mange andre skikker, ble denne plukket opp og brukt i kristendommen etter hvert. Hvem vet, kanskje var det slik i begynnelsen at man ikke helt turte å slippe taket i de gamle ritualene heller? Akkurat som med stavkirkene som for sikkerhetsskyld gjerne fikk et dragehode eller et annet hedensk symbol innimellom de nye kristne?

I 1839 laget en tysk pastor som jobbet på en misjonsskole for barn en stor sirkel med plass til 23 lys. Det var 19 små røde og 4 store hvite lys i ringen og de tente et lite rødt lys på hverdagene og et stort hvitt på søndagene slik at barna skulle kunne følge med på hvor mange dager det var igjen til jul.  Om dette er forløperen til dagens adventslys eller til adventskalenderen vet vi ikke med sikkerhet, men det viser i alle fall at lystenning har vært brukt på mange måter gjennom tiden – også som nedtelling.

Hvem som begynte med å tenne lys hver søndag i adventstiden, er usikkert, men noen mener at  kom fra en preken som ble holdt av en svensk erkebiskop i Paris i 1886.

I 1920 årene begynte bruken av adventskrans med levende lys å spre seg i Tyskland.  Deretter vandret den nordover til Danmark og Sverige og etterhvert til Norge hvor den ble mer og mer vanlig etter 2.verdenskrig. På turen gjennom Sverige hadde også kransen delvis blitt til stake.

Stakene har vanligvis fire lys, og selv om moten i dag gjør at man bruker andre farger, er det lilla / fiolett som er adventsfargen fremdeles.  I katolske kirker i vesten bruker de ofte et rosa lys på 3. søndag i adavent.  Denne dagen er døperen Johannes hovedperson og det er en dag for glede og forventning.  Rosa er en blanding av den fiolette adventsfargen og den hvite fargen som tidligere symboliserte julehøytiden.  Noen steder bruker de fem lys, og da er det femte lyset ofte hvitt og tennes på julaften.