Det er skittensøndag i dag. I tidligere tider var det jo svært viktig å holde helligdagsfreden, men i dag - den siste søndagen før jul var det lov å jobbe med å bli ferdige jul. Vi har fått noen juleblomster i hus, vasket og ordnet litt i huset og skrevet noen julekort, det går framover! Det tredje adventslyset har blitt tent og så har det vært helga for å mimre litt og tenke tilbake på julene våre i Canada, så da passet det jo å finne fram dette bildet fra 2009, vår siste jul der borte! At det skulle bli det, visste vi ikke da.
Legenden om de fire lysene!
Forfatter: Ukjent
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sukket og sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." Så slukket det andre lyset. Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske." Det tredje lyset sluknet det også.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer: "Dere skal da lyse og ikke slukne!" Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp".
Så tok barnet en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar