Julerosen og andre julehefter

Det lørdag i dag, siste helg før jul og her i huset har det vært husarbeid, rydding og forberedelser til jul som er i førersetet. Lesing har det ikke blitt mye tid til, men det kan jo komme når det nærmer seg julaften. Santa pleier ofte å putte et julehefte eller to i julesokken på julaften morgen. Ganske fascinerende faktisk med disse juleheftene som fremdeles lever i beste velgående, den digitale virkelighet til tross.

Den lille spiren som førte til juleheftetradisjonen vi kjenner i dag var et fransk hefte som ble gitt ut for å samle inn penger til en den spanske provinsen Paris-Murcie som hadde vært utsatt for en katastrofe.  Kjente kunstnere og forfattere gikk sammen om heftet som ble solgt for en billig penge.  Og det skulle bare være den ene gangen.  En dansk kunstforlegger fant ut at han ville gjøre noe lignende i Danmark, det skulle bli en årlig utgivelse i forbindelsen med jula. Det ble bladet «Julerosen» som ble gitt ut for første gang i 1881. Både forfattere og malere var med. Bladet var fullt og helt dansk, men allerede året etter var det flere kjente norske forfattere med og bidro. Alle de «fire store» - har vært med og bidratt i bladet.

Helt uten protester gikk det ikke for seg. Heftene skulle nemlig ikke koste mer enn at «vanlige folk» skulle ha råd til å kjøpe dem, og de inneholdt malerier som kunne rives ut. Prostitusjon av finlitteraturen, var det noen som kalte det. Vel, de kunne protestere så mye de ville, det hjalp ikke. «Julerosen» ble en suksess. Og ikke nok med det, det førte også til flere andre utgivelser.

«Julerosen» regnes ofte som selve formoren til juleheftene. Det var nok hun som fikk fart på dem, men allerede litt over 60 år tidligere, i 1817, hadde det første norske juleheftet blitt gitt ut: «Julegave eller en liden Samling af udvalgte Selskabs- og Drikkeviser, ved Norske Forfattere».

I 1845 fikk barna sitt første julehefte, men det var mer for moralisering og oppdragelse enn for underholdningens skyld. Bladet het «Julegaven for barnlige Sind» og forfatteren presenterte seg som «Forfatterinden til en Moders veiledende Ord» Det ble også gitt ut noen enkle religiøse hefter. Men «Julerosen» førte til at at juleheftene ble mer nasjonalromantiske, fikk bedre bilder og ble mer opplysende enn moraliserende og de fikk et bredere innhold. De kunne nå faktisk være både humoristiske og sentimentale og være både kulturelle og politiske. Nå var vi på vei inn i juleheftenes glansperiode, første halvdel av 1900-tallet. I 1911 kom «Knoll og Tott» og deretter fulgte det på klassikere som «Finbeck og Fia», «Stomperud», «Smørbukk» og «Vangsgutane» og en del lokale utgivelser før de amerikanske bladene med bl.a «Donald Duck og co», «Tarzan» og «Snurre Sprett» inntok banen.

Julehefte-saget har gått tilbake siden den gangen, men julehefter er fremdeles populært og de selges i store mengder. Nye norske utgivelser har kommet og en nyutgivelse av «Julerosen» er også på markedet. I 2014 var Knoll og Tott, Stomperud og Pondus bestselgerne. Juleheftene lever i beste velgående selv nesten 100 år etter at de første stegene ble tatt.