Uten mat og drikke...

"Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår,
men hva man spiser mellom nyttår og jul"
~ Rolf Wesenlund ~

I tidligere tider skulle man i forkant av julen, og andre religiøse høytider, kun spise «hvit» mat.  Det betydde fisk og grøt.  Grøt var jo en veldig vanlig ting å spise, men risengrynsgrøten var festgrøten som kun ble spist ved spesielle anledninger.  Ved juletider var det også vanskelig å få tak i fersk fisk mange steder, sÅ dermed fant man fram til konserveringsmetoder som luting, graving, røyking og raking.  Tradisjoner som er veldig populære fremdeles, selv om vi nå har mye bedre tilgang på ferske råvarer.

Julematen rundt omkring varierte med tilgangen.  Langs kysten var det vanlig å spise fisk, og juletorsken eksisterer fremdeles, selv om det er færre som spiser det nå.  Vestpå spiste man fårekjøtt og i resten av landet svinekjøtt.  Svinekjøtt er fremdeles det som flest nordmenn spiser til jul. Det var også mange som spiste grøt, ikke bare om formiddagen, men som middag.  Risengrynsgrøt er en forholdsvis ny skikk, men byggmelsgrøt og rømmegrøt var ganske vanlig.  Helt tilbake til tidlig på 1500-tallet vet vi at det ble brukt mandel i grøten.

Man hadde mange forskjellige slags ritualer forbundet til julematen.  Kaker og brød ble forsynt med forskjellige symbolske julemønstre.  I grøten laget man et stort kors i midten til å helle smøret i, og det ble gitt matrester både til ilden og til hønsene, og selvfølgelig en tallerken til nissen også. Den dag i dag holder vi oss veldig sterkt til de gamle mattradisjonene til jul.  Selv om vi har et stort utvalg i mat og drikke, så er det ikke mange av oss som har satt særlig «nymotens» ting på julebordet.