Oldemoren som hadde blitt 100 år 1.desember om hun hadde levd. Hun levde til hun var 90, så selv om ikke oldebarnet husker henne så godt nå, så passer vi på å stadig fortelle henne om hvor fantastisk oldemor var, og hvor glade de to var i hverandre, skikkelig bestevenner var de.
Noe av de siste oldemor gjorde, var å sitte å tegne med oldebarnet i flere timer på 1.juledag for snart 10 år siden. Hvordan hun orket det, er et stort spørsmåltegn. Eller kanskje ikke. Jeg husker godt da vi inviterte henne til å være med på oldebarnets barneselskap året før og jeg sa at det kom til å være bli litt lyd for det kom flere barn. Da svarte hun at den dagen hun ikke tålte lyden av barn lenger, da var det slutt på livet. Den dagen kom vel heller aldri, oldebarnet var den som fikk den siste oppmerksomheten hun orket å gi, og det var ikke lite oppmerksomhet heller.
Da føles det ekstra fint at vi kan feire bursdagen hennes hvert år med å henge opp den gamle adventskalenderen fylt ikke bare med pakker, men med gode minner og varme tanker.
