Ny desember, nye muligheter - eller gamle

Dagen og måneden vi har ventet på er her om få timer, og den er helt ny!  Det er det ikke lett å tenke på når vi nå er på full fart inn i den tiden på året som er mest fylt av tradisjoner og forventninger om at ting skal være som de alltid har vært.  Å følge de gamle fotsporene er kanskje det letteste, å stake ut en ny vei kan kreve sin del med planlegging og strategisk tilrettelegging – men så kan det også være både interessant og spennende å gå nye veier, og å bytte ut noe av det gamle – eller fjerne eller legge til ting.

Jeg vet at jeg sier det hvert år, og gjerne flere ganger også, men vi har virkelig ”blanke ark og fargestifter til” denne måneden, selv om dette er den mest forhåndsdefinerte måneden vi har.  Vi skal ikke vær redde for å benytte de mulighetene vi har, med de midlene og ønskene vi har til rådighet.
Se mulighetene, ikke begrensningene – se utfordringene, ikke hindrene -  se muligheten for utvikling, ikke tilbakegang – se det gode med at det dreier seg om forandring, ikke nederlag. Nye ting er forresten ikke så skummelt som vi ofte vil ha det til.

"Hva som ligger bak oss og hva som ligger foran oss er ingenting i forhold til hva som ligger i oss."
Henry S. Haskins

Ingenting trenger å være perfekt, godt nok holder lenge!

Mulighetene ligger der, grip dem!

Finn fram arkene og tegnestiftene og ikke vær redd for å bruke dem! Muligheten er selvfølgelig også at alt går rett vest, at man ikke orker, at det er tungt og vanskelig.  Ikke gi deg selv juling for det. Gjør det beste du orker, og orker du ikke, så tenk at det vil komme nye desembermåneder med nye muligheter!

Jeg ønsker at alle får en fin desembermåned!

Lys i advent

Adventslyset ble endelig tent i går kveld, midt oppi ommøbleringsrot og møbler som står på kryss og tvers. Sånn er det når noen i familien får en glimrende ide, og en liten forandring - og så ruller snøballen... Godt å kunne slappe av med å se på adventstjerna og adventstaken da! Det er ingen tid på året som vi tenner så mye lys som vi gjør nå. Og det er ikke noe nytt. I mer enn 3000 år har det vært lysfest på denne tiden, dvs. lenge før Jesus ble født. Det har vært lys i mange variasjoner: bål, fakler, talglys, lamper... ja, til og med fyrverkeri har blitt brukt til å feire solsnu og gjøre ære på solgudene.

Eviggrønne kranser dekorert med stearinlys har vært brukt som et symbol lenge før Kristendommen kom.  Sirkelen var et symbol på årstidene som aldri stopper å gå rundt og rundt.  Lysene og de eviggrønne grenene som kransen var laget av symboliserte liv selv i den kalde vinteren.  Og akkurat som mange andre skikker, ble denne plukket opp og brukt i kristendommen etter hvert. Hvem vet, kanskje var det slik i begynnelsen at man ikke helt turte å slippe taket i de gamle ritualene heller? Akkurat som med stavkirkene som for sikkerhetsskyld gjerne fikk et dragehode eller et annet hedensk symbol innimellom de nye kristne?

I 1839 laget en tysk pastor som jobbet på en misjonsskole for barn en stor sirkel med plass til 23 lys. Det var 19 små røde og 4 store hvite lys i ringen og de tente et lite rødt lys på hverdagene og et stort hvitt på søndagene slik at barna skulle kunne følge med på hvor mange dager det var igjen til jul.  Om dette er forløperen til dagens adventslys eller til adventskalenderen vet vi ikke med sikkerhet, men det viser i alle fall at lystenning har vært brukt på mange måter gjennom tiden – også som nedtelling.

Hvem som begynte med å tenne lys hver søndag i adventstiden, er usikkert, men noen mener at  kom fra en preken som ble holdt av en svensk erkebiskop i Paris i 1886.

I 1920 årene begynte bruken av adventskrans med levende lys å spre seg i Tyskland.  Deretter vandret den nordover til Danmark og Sverige og etterhvert til Norge hvor den ble mer og mer vanlig etter 2.verdenskrig. På turen gjennom Sverige hadde også kransen delvis blitt til stake.

Stakene har vanligvis fire lys, og selv om moten i dag gjør at man bruker andre farger, er det lilla / fiolett som er adventsfargen fremdeles.  I katolske kirker i vesten bruker de ofte et rosa lys på 3. søndag i adavent.  Denne dagen er døperen Johannes hovedperson og det er en dag for glede og forventning.  Rosa er en blanding av den fiolette adventsfargen og den hvite fargen som tidligere symboliserte julehøytiden.  Noen steder bruker de fem lys, og da er det femte lyset ofte hvitt og tennes på julaften.

Det første lyset er klar til å tennes!

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å bli så voksen at jeg slutter å glede meg som et barn til å tenne det første lyset i adventsstaken?  I går kveld begynte vinduene i husene rundt oss å fylles opp med lys og glede, og juletreet ved innkjørselen til husene her, lyser så flott opp i mørketiden.  I tillegg var vi på julebord på Nesheimtunet i Vats, og det var en stemningsfull start på adventstida med nydelig mat, trivelig vertskap og flotte omgivelser. Jeg tror det er den beste julematen jeg har fått servert ute.

Så heldige vi er som fremdeles får leve i den trygge delen av verden, så heldige vi er som kan glede oss over magien som er i førjulstida, de fleste av oss uten altfor mange alvorlige bekymringer.  Selv om det sikkert er flere av oss som kjenner en viss bekymring for verdenssituasjonen i disse dager. Men kanskje er dette tiden for å feire gleden og håpet, lengselen og troen på at dette går bra om vi bare er innstilt på det.  La oss håpe at flere enn oss får kjenne på gleden over å være i trygghet disse dagene og la oss dele og inkludere, ikke ekskludere og holde utenfor.  Får vi det til, er det virkelig magisk.

I dag skinner sola her i vest, på tv er det vintersport, Marit Bjørgen har vunnet sitt første World Cup renn etter comebacket, adventstjerna i vinduet skinner og adventstaken er klar sånn at det første lyset kan tennes. Akkurat nå kan det nesten ikke bli bedre.

"Hvis du glæder dig
ved mangt,
gør du nuet
rigt og langt."
Piet Hein

Håper denne dagen bringer litt magi til deg også!

Eller kanskje skulle jeg heller si: Håper du klarer å bringe litt magi til denne dagen! For det er vel ofte sånn at vi gjerne må hjelpe litt til selv også.

Adventstjerna

I dag er det den magiske dagen! I morgen skal det første adventslyset tennes og adventstiden blir offisielt åpnet. Her i huset har adventseskene kommet ned fra loftet og sakte, men sikkert skal ting og tang komme på plass.

Her jeg bor er det ganske mørkt i vinduene til vanlig, men kvelden før første søndag i advent, eller 1.desember – alt etter hva som kommer først, skjer det magiske.   I det ene vanligvis mørklagte vinduet etter det andre dukker det opp lys i forskjellige varianter.  Det er hjerter, stjerner, 7-arma lysestaker, kuler, lenker og snøfnugg.  Så plutselig åpner disse mørklagte vinduene seg, og plutselig kan vi se at vi har naboer også etter at det har blitt mørkt.  Jeg vet at det kommer til å skje, men jeg blir like forundret hvert år over hvor fint det er og hvor godt det føles.  Det var vakkert og utrolig stemningsfullt og det lyser virkelig opp i vintermørket.

Vår adventstjerne har også funnet plassen sin i vinduet i dag, men den blir ikke tent før i morgen tidlig. Og den er så vakker – verdens vakreste, i våre øyne i alle fall. Og sånn skal det vel være. Jeg synes at vi har hatt den bestandig, men den har faktisk bare vært med oss i 15 år. Til gjengjeld har den feiret jul både i Norge og i Canada og i Norge igjen på disse årene.

Adventsstjerna er til minne om Betlehemsstjernen – den som ledet de hellige tre konger til Jesusbarnet.  Som mange andre av de erke-norske skikkene våre, så kommer denne også fra Tyskland.  Der oppstod den på begynnelsen av 1700-tallet, men det var ikke før på slutten av 1800-tallet at skikken begynte å bli mer vanlig.  De første stjernene ble laget av papir og ble festet utenpå oljelamper og hengt i vinduene.

Elektrisiteten gjorde det mye tryggere med adventstjerner, og på 50-tallet begynte de å bli mer og mer vanlig i Norge. Etter hvert har stjernene gått fra å være laget av papir, til papir og ståltrå, til spon og til metall, og nå både spon / tre og papir inn igjen.

På 70-tallet begynte de syvarmede elektriske stakene som vi nå kjenner så godt å komme, og folk begynte å henge opp julelys på trær i hagene sine også. Inntil nå hadde det vært julegater og offentlige juletrær som hadde blitt pyntet med utelys.

Historien deretter kjenner vi vel. Så nå er det bare å si: Klar, ferdig, gå!






«Å vente på en glede, er også en glede»
Gotthold Ephram Lessing





Akkurat det er kanskje noe å tenke på i disse dager hvor vi ofte er altfor raske til å oppfylle gledene våre. Det er viktig å lære å kjenne på det å glede seg til eller ønske seg noe.


Måtte adventstiden bli gledelig! 

Julegata

I går ble julegata her i byen tent – jula blir sparket i gang, nå er det liksom alvor, ikke bare prat.  Jeg må innrømme at jeg ikke har vært vestlending lenge nok til å synes at vind og regn gir spesielt mye førjulsstemning, men det er noe med julegatene som har en egen plass i hjertet og juleminnene likevel.

Mine første julegateminner har jeg fra den gangen mamma og pappa og broren min og jeg dro inn til Oslo for å se at julegatene var blitt tent. Søndagskveld, butikkene var stengt, men vinduene på Sten og Strøm inneholdt det mest spennende for små barn: Julevinduer med nisser og tog som beveget seg – vi kunne nok stått der i evigheter, men det var mange mennesker og flere enn oss som ville se. Jeg husker ærlig talt ikke hva vinduene inneholdt, bortsett fra at det var noe som beveget seg, men jeg husker følelsen og at det var viktig for at det skulle bli jul. Dette var jo også i den tiden hvor det var viktigere å se på enn å ta bilde av, og dermed så finnes disse bildene oppi hodet mitt. Og det viktigste er jo å huske følelsen og opplevelsen, ikke hvordan det så ut i virkeligheten.

Likevel var det kjekt å finne filmene i dette innlegget, hvor jeg faktisk fikk et glimt av de gamle julegatene og vinduene i Oslo, og det var ikke så langt fra det jeg husker.

I 1958 var det et oppslag i «Filmavisen» om at man nå risikerte å bli overmette av jul og julestemning før jula ringer inn – og i 1968 var man bekymret for bruken av «Kjøpekort» - forløperen til dagens kredittkortordning, i julehandelen…. de bekymringene har vel ikke gått over 50-60 år senere.
Artig artikkel, forresten. Her kan man lese at det første kjente utendørs juletre, og antageligvis begynnelsen på julegatetradisjonen som finnes i mange land, ble tent i New York i 1912 og derfra tok det ikke mer enn sju år før det første juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble tent.

På 50-tallet ser det ut til å Julegatetradisjonene begynte å blomstre. Og det var en alvorlig sak, ikke noe man bare slang opp. I Lillestrøm, f.eks ble den første julegaten åpnet i 1957, og den ble designet, som vi vel ville ha sagt i dag, av Reidar Quamme. Den skulle ikke være bare til pynt, den skulle også være symbolsk. Det høres flott ut: «Ved Storgatens begynnelse dvs ved Jernbanen står juletreet med Betlehemsstjernen på toppen. Den leder folket til seg for å minnes Jesu fødsel. Etter feiringen av denne høytid vender alle seg mot Storgaten og vandrer, mens klokkene ringer, under en vrimmel av små stjerner – ledet av den store stjernen fram til kirken som ligger der strålende vakker med tårnet som peker mot himmelen og endrer det lysende kors». Fra Julegaten i Lillestrøm.

Det er mange julegater siden…  Og det er tydelig at de fremdeles rører ved store og små. Jeg må bare bekjenne at byens julegatetenning ble gjort uten meg denne gangen, men til gjengjeld var jeg så heldig å få være med på å pynte juletreet i borregården på Rådhuset i dag – det rådhuset som er Norges vakreste, bare for å ha sagt det.  Juletre og glade barn fra sfo – det gir julestemning det.

Nå er det lov å slippe førjulsstemningen og -følelsen løs, selv om man i 1958 var redd for at det skulle føre til at folk ble lei jula før den ringte inn. Det går nok bra i år også.

Ha en fin førjulstid!