Julegata

I går ble julegata her i byen tent – jula blir sparket i gang, nå er det liksom alvor, ikke bare prat.  Jeg må innrømme at jeg ikke har vært vestlending lenge nok til å synes at vind og regn gir spesielt mye førjulsstemning, men det er noe med julegatene som har en egen plass i hjertet og juleminnene likevel.

Mine første julegateminner har jeg fra den gangen mamma og pappa og broren min og jeg dro inn til Oslo for å se at julegatene var blitt tent. Søndagskveld, butikkene var stengt, men vinduene på Sten og Strøm inneholdt det mest spennende for små barn: Julevinduer med nisser og tog som beveget seg – vi kunne nok stått der i evigheter, men det var mange mennesker og flere enn oss som ville se. Jeg husker ærlig talt ikke hva vinduene inneholdt, bortsett fra at det var noe som beveget seg, men jeg husker følelsen og at det var viktig for at det skulle bli jul. Dette var jo også i den tiden hvor det var viktigere å se på enn å ta bilde av, og dermed så finnes disse bildene oppi hodet mitt. Og det viktigste er jo å huske følelsen og opplevelsen, ikke hvordan det så ut i virkeligheten.

Likevel var det kjekt å finne filmene i dette innlegget, hvor jeg faktisk fikk et glimt av de gamle julegatene og vinduene i Oslo, og det var ikke så langt fra det jeg husker.

I 1958 var det et oppslag i «Filmavisen» om at man nå risikerte å bli overmette av jul og julestemning før jula ringer inn – og i 1968 var man bekymret for bruken av «Kjøpekort» - forløperen til dagens kredittkortordning, i julehandelen…. de bekymringene har vel ikke gått over 50-60 år senere.
Artig artikkel, forresten. Her kan man lese at det første kjente utendørs juletre, og antageligvis begynnelsen på julegatetradisjonen som finnes i mange land, ble tent i New York i 1912 og derfra tok det ikke mer enn sju år før det første juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble tent.

På 50-tallet ser det ut til å Julegatetradisjonene begynte å blomstre. Og det var en alvorlig sak, ikke noe man bare slang opp. I Lillestrøm, f.eks ble den første julegaten åpnet i 1957, og den ble designet, som vi vel ville ha sagt i dag, av Reidar Quamme. Den skulle ikke være bare til pynt, den skulle også være symbolsk. Det høres flott ut: «Ved Storgatens begynnelse dvs ved Jernbanen står juletreet med Betlehemsstjernen på toppen. Den leder folket til seg for å minnes Jesu fødsel. Etter feiringen av denne høytid vender alle seg mot Storgaten og vandrer, mens klokkene ringer, under en vrimmel av små stjerner – ledet av den store stjernen fram til kirken som ligger der strålende vakker med tårnet som peker mot himmelen og endrer det lysende kors». Fra Julegaten i Lillestrøm.

Det er mange julegater siden…  Og det er tydelig at de fremdeles rører ved store og små. Jeg må bare bekjenne at byens julegatetenning ble gjort uten meg denne gangen, men til gjengjeld var jeg så heldig å få være med på å pynte juletreet i borregården på Rådhuset i dag – det rådhuset som er Norges vakreste, bare for å ha sagt det.  Juletre og glade barn fra sfo – det gir julestemning det.

Nå er det lov å slippe førjulsstemningen og -følelsen løs, selv om man i 1958 var redd for at det skulle føre til at folk ble lei jula før den ringte inn. Det går nok bra i år også.

Ha en fin førjulstid!