Lys i advent

Adventslyset ble endelig tent i går kveld, midt oppi ommøbleringsrot og møbler som står på kryss og tvers. Sånn er det når noen i familien får en glimrende ide, og en liten forandring - og så ruller snøballen... Godt å kunne slappe av med å se på adventstjerna og adventstaken da! Det er ingen tid på året som vi tenner så mye lys som vi gjør nå. Og det er ikke noe nytt. I mer enn 3000 år har det vært lysfest på denne tiden, dvs. lenge før Jesus ble født. Det har vært lys i mange variasjoner: bål, fakler, talglys, lamper... ja, til og med fyrverkeri har blitt brukt til å feire solsnu og gjøre ære på solgudene.

Eviggrønne kranser dekorert med stearinlys har vært brukt som et symbol lenge før Kristendommen kom.  Sirkelen var et symbol på årstidene som aldri stopper å gå rundt og rundt.  Lysene og de eviggrønne grenene som kransen var laget av symboliserte liv selv i den kalde vinteren.  Og akkurat som mange andre skikker, ble denne plukket opp og brukt i kristendommen etter hvert. Hvem vet, kanskje var det slik i begynnelsen at man ikke helt turte å slippe taket i de gamle ritualene heller? Akkurat som med stavkirkene som for sikkerhetsskyld gjerne fikk et dragehode eller et annet hedensk symbol innimellom de nye kristne?

I 1839 laget en tysk pastor som jobbet på en misjonsskole for barn en stor sirkel med plass til 23 lys. Det var 19 små røde og 4 store hvite lys i ringen og de tente et lite rødt lys på hverdagene og et stort hvitt på søndagene slik at barna skulle kunne følge med på hvor mange dager det var igjen til jul.  Om dette er forløperen til dagens adventslys eller til adventskalenderen vet vi ikke med sikkerhet, men det viser i alle fall at lystenning har vært brukt på mange måter gjennom tiden – også som nedtelling.

Hvem som begynte med å tenne lys hver søndag i adventstiden, er usikkert, men noen mener at  kom fra en preken som ble holdt av en svensk erkebiskop i Paris i 1886.

I 1920 årene begynte bruken av adventskrans med levende lys å spre seg i Tyskland.  Deretter vandret den nordover til Danmark og Sverige og etterhvert til Norge hvor den ble mer og mer vanlig etter 2.verdenskrig. På turen gjennom Sverige hadde også kransen delvis blitt til stake.

Stakene har vanligvis fire lys, og selv om moten i dag gjør at man bruker andre farger, er det lilla / fiolett som er adventsfargen fremdeles.  I katolske kirker i vesten bruker de ofte et rosa lys på 3. søndag i adavent.  Denne dagen er døperen Johannes hovedperson og det er en dag for glede og forventning.  Rosa er en blanding av den fiolette adventsfargen og den hvite fargen som tidligere symboliserte julehøytiden.  Noen steder bruker de fem lys, og da er det femte lyset ofte hvitt og tennes på julaften.