Legenden om juletreet

I dag har vi fått juletreet i hus. Før var det sånn at juletreet skulle pyntes lille julaften, ikke før. Men etterhvert har vi bare måtte innse at det er noen fordeler med å få det inn før det for det er nok annet å gjøre på lille julaften. Så får vi bare drømme om den magien det var å gå å legge seg på lille julaften når treet var i ferd med å pyntes, og spenningen det var å stå opp neste dag og se det ferdig.  Juletreet vårt har ikke fått pynt på seg ennå, bilde er fra julen 2007 i Montreal. Vårt tre skal stå og bre sine greiner utover til i morgen, og så får det få pynt på seg da. 

Juletre er en gammel skikk og atter en gang må vi tilbake til Tyskland for å finne det første kjente juletreet.  Det var en gang på slutten av 1500-tallet.  I Norge hører vi om skikken for første gang i 1822, men det var ikke før fra rundt 1915 at juletre begynte å bli vanlig i norske hjem.  Og det er heller ikke noe nytt at man er imot innføring av nye skikker.  Det ble protestert mot juletreet også.  Det var «synd» å sette et grantre inn i stua, dette var enda en av disse tingene som tok oppmerksomheten fra julebudskapet.

Julegrana på Universitetsplassen i Oslo ble satt opp for første gang i 1919. Og det man mener er verdens høyeste juletre stod ved et kjøpesenter i Washington i 1950. Det treet var hele 67 meter høyt.


Legenden om hvorfor grantreet ble juletre.
Dag Lindeblom

Da det spurtes i verden at vår Frelser skulle bli født på jorden, var det tre trær som la ut på vandring til Betlehem. Først var det fikentreet, så oljetreet, og det tredje var et grantre. I tusen år eller mer vandret de, for de ville være fremme i god tid når den hellige stunden var inne.  Underveis hendte det av og til at trærne holdt rast, og da viste de fram gavene de bar med seg. Fikentreet hadde favnen full av søte frukter, oljetreet bugnet under prektige oliven. - Men du? Hva har du å by verdens Frelser? spurte de det tredje treet. Da tidde grantreet. For det visste jo at konglene ikke var noe å sette fram på menneskers bord.

Fiken- og oljetreet hadde ikke alltid vært de beste venner. Men nå ble de vel forlikt, for det kunne de saktens være enige om, at de to var noe mer enn et nåletre. Endelig sto de foran døren. Og nå skulle de fram for krybben og legge ned gavene sine. Eiketreet gikk først og la fruktene sine i fanget på Maria. Oliventreet bøyde den knortete stammen så Josef kunne presse olje av kjernene. Begge trærne ble hjertelig takket og priset.

Så skulle grantreet fram. Det følte seg så inderlig fattig der det sto med de tørre konglene sine. "Jeg har ingen spiselige frukter å gi," sa det, "men kan jeg være til noe nytte, da gir jeg hele meg selv." "Om du ikke bærer frukt, så skal du fra nå av bære lys for Barnet," sa Maria. Og hun tok et vokslys og festet det på en av treets grener. Slik gikk det til at nettopp granen ble julens livsbærende tre.