Juletradisjoner før og litt nå.

Vi har alle våre egne juletradisjoner, ur-norske tradisjoner som har vært der bestandig...  Men bestandig er stort sett ikke lenger enn selv vi kan huske tilbake. Og selv om vi i dag ser på dem som norske, så er er de ikke det innerst inne, for det meste. De fleste av "de gamle" tradisjonene våre har kommet inn fra sørligere deler av Europa som jo den gangen var minst like langt unna som USA er i dag. Og de kom nok ikke hit uten protester og forundring den gangen heller.

I tidligere tider skulle enhver husmor med respekt for seg ha minst 7 forskjellige kakesorter på bordet i julen.  Og de skulle være hjemmelaget, enten man laget dem selv eller leide inn en bakstekone til å gjøre det.

Huset skulle være gullende rent fra topp til bunn.I gamle dager kunne det være litt av en prosess med golv som skulle finskures og deretter kanskje strøes med fin hvit sand eller einer.  Vegger og tak var nok litt tyngre å vaske den gangen, såpass tungt at det i mange hjem var ”mannfolkarbeid”.  Resten av året var det kanskje ikke så nøye med rengjøringen, så man skal ikke se bort i fra at det ikke var blitt gjort skikkelig rent siden sist jul.

Julebadet måtte man heller ikke glemme. I Norge vet man at man har brukt både karbad og badstue siden 1100-tallet, og offentlige badestuer var et tilbud som eksisterte i flere hundre år.  Ja, langt utover på 1900-tallet kunne man finne offentlige ”bad” i store norske byer.  De som hadde badestamper hjemme fylte dem opp med vann og alle badet i tur og orden.  Først var det mannen i huset, deretter kona, så ungene og tilslutt tjenestefolket.

Strømper på peisen klare til julegavene fra nissen er en gammel, men kanskje ikke typisk norsk skikk. Men julegaver hører med, enten de leveres i strømper, av julenissen eller legges under treet, eller på hvert sitt bord som i mange år var kongefamiliens skikk.  Opprinnelsen til julegavene var at det var en del av lønnen til tjenestefolket, men fra midten av 1800 tallet kan man gjenkjenne de julegaveskikkene vi har i dag.

Juletrefester var også en viktig skikk i forbindelse med julen, og denne skikken var det først og fremste lærerne som spredde utover landet.  Juletrefestene var vanligvis i romjula eller i begynnelsen av januar - jeg kan fremdeles kjenne lukta av rosiner i godteposene...

Julemiddagen skulle være kraftig og overdådig, nå skulle det fråtses og nytes.  Langs kysten ble det servert forskjellige varianter av fisk – kveite, brosme, lange eller lutefisk.  I innlandet gikk det mest i kjøtt – for det meste svin, mens Vestlandet hadde sausekjøtt på menyen.  All mat skulle nytes med øl og dram.

Bordet skulle pyntes med det vakreste og beste man hadde, julelysene var støpt spesielt for anledningen og for en gangs skyld skulle alle sitte til bords på en gang.  Etter middagen var det ikke uvanlig å ta seg en tur i nabolaget for å se hvordan andre bygdefolk hadde dekket opp til julemiddagen.  Man banket ikke på, men kikket inn vinduene.

Fra 1800 tallet har juletreet vært en viktig del av julefeiringen.  Det skulle pyntes med levende lys og hjemmelaget pynt , kaker og frukt.

Etterhvert har vi begynt å pynte husene våre både innvendig og utvendig, og skikker med adventstjerner og lys, juleblomster, sang og musikk – som vi i dag like ofte hører på cd, radio og tv som vi synger selv, blir stadig mer omfattende.  Men fremdeles er det fleste av våre juleskikker gamle skikker som vi kanskje har tilpasset til sånn vi har det i dag.  Kanskje er disse skikkene ekstra viktig i vårt moderne og travle liv.  De gir oss en følelse av kontinuitet,  trygghet og kanskje også at vi er en del av noe større enn bare den hverdagen vi lever i.