De triste juletankene - når jula ikke er bare er kos og glede

Månen og Venus en tidlig desemberdag

Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Fra
   "Den gamle nissen"
   Margrethe Munthe


Det er vel ingen tid på året som er så vanskelig som jula når noe vanskelig skjer.  Vi har jo denne forestillingen om at jula skal være lykke, kos og glede, og ikke minst gode minner, enten de skal oppfylles eller tenkes tilbake på.  Men så skjer det noe da, noe som bare river denne lykken i filler eller legger en tung sky over den.  Om noe skjer på senhøsten eller nærmere jul, så er gjerne vår første tanke" Å nei, ikke nå rett før jul" - av og til tror jeg nesten at den tanken kommer før vi virkelig begynner å tenke på hva som har skjedd.

Da min mor var syk og skulle dø, ble min niese 14 år.  Og hun var livredd for at bestemor skulle dø på hennes bursdag.  Jeg husker at jeg så på klokka og at den var ti på tolv på natta på bursdagen, og jeg tenkte at "viss hun dør nå, så skal jeg sitte her stille og rolig og ikke si det til noen før etter klokka tolv og bare jeg skal vite at hun døde på barnebarnets bursdag"  Og det er vel det man har lyst til å gjøre med vanskelige ting i jula også, bare lukke øynene og late som om det skjer etterpå fordi ting blir så mye enklere både da og i ettertid. Heldigvis slapp jeg å ta stilling til akkurat det.


Og for det meste kan vi jo ikke det. Vi må forholde oss til den vanskelige jula som best vi kan og gjøre det beste ut av det, Kanskje kan det faktisk bli ganske godt likevel, annerledes, men likevel godt. Kanskje blir det ikke godt i det hele tatt.  Men det kommer til å komme flere juler hvor alt kan bli så mye bedre.  De fleste av oss vil nok minst en gang i livet måtte gjennom en jul som vi helst vil avlyse, men heldigvis er vi mennesker skapt slik at det er utrolig hva vi klarer å komme gjennom når vi bare må.

Vi har også en annen gruppe som skal gjennom en vanskelig jul, og jeg må si at det river skikkelig å hjertet mitt når jeg hører om barn som gruer seg til jul fordi voksne ikke kan oppføre seg eller holde seg unna rusmidler.  Barn som blir skuffet år etter år, som håper, ønsker og ber og kanskje til og med tror fordi "noen" har lovet dem at i år skal det ikke bli sånn....  så blir det sånn likevel....  Dette gjøre meg ikke bare trist, men sint også.

I dag sender vi mange varme og støttende tanker til alle dem som skal gjennom en vanskelig og tung jul. Kan vi strekke ut en hånd?


"Den som lever må finne seg i å være redd og trist i faser av livet."
Per Arne Dahl