I år er vi på etterskudd! Eller rettere sagt, det er jeg som er på etterskudd - de andre i familien er nok ikke like opptatt av dette som meg. Men det har alltid vært sånn at dagen før 1.søndag i advent, eller 1.desember skal huset været adventklart. Da skal Oldemors adventskalender, lilla lys og duker, julekalender og verdens vakreste stjerne, sett med vår øyne, skinne i vinduet. Kalenderen ble sydd av en stolt farmor for mange år siden og gikk senere i arv til oldebarnet, og adventstjerna kjøpte vi selv for noen år siden og i andres øyne er den nok ganske ordinær, men i våre øyne den aller vakreste. Akkurat sånn det skal være på denne tiden.
Men i år er det altså først i dag vi har kommet i gang med adventsforberedelsene, sånn ble det bare. Julegardinene ligger fremdeles i boksen, de lilla dukene har ikke kommet fram, og da jeg skulle henge opp stjerna, virket den ikke. Den har nok gjort jobben sin. Men vi må ha lys i vinduet i kveld, så denne ikke fullt så gamle, men likevel gammeldagse syv-arma-vindusstaken får gjøre jobben så lenge. Så får jeg dra avsted og kjøpe en ny stjerne på mandag.
Det er vemodig, og jeg må innrømme at jeg kjenner det litt. Denne stjerna har vært med oss i 18 år nå, i tykt og tynt, her og der. Og kanskje betydde den aller mest de 5 årene vi bodde i Montreal hvor vi måtte ty til noen kreative nødløsninger for å få den til å lyse.
Men det er en tid for alt, og kanskje er det tid for en ny nå.
Vel, det er desember og vi har begynt på adventstiden uansett nå, og heldigvis virker fremdeles cd-spilleren og jeg koser meg med en lett blanding av gamle, norske julemelodier på cd... og akkurat nå med noe så nydelig som "Nella fantasia" (Gabries Oboe) med Sølvguttene og Jan Werner. Det er det alltid en tid for.
God adventstid, med eller uten alt på plass!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar