Kvitkledd med ljos i hand...

I dag er det Onsdag 13.desember - Luciadagen

Er det noen som har hatt besøk av noen Luciaer i dag? Det er så stemningsfullt og fint når de små Luciane av begge kjønn kommer vandrende og synger Luciasangen. Det lyser virkelig opp i denne mørke tiden! I dag skal sola som forsvant på Barbromesse – den 4.desember, komme tilbake, så man trodde at dette var årets lengste natt.

Lucias dag var dagen da unge kvinner kunne se inn i fremtiden.  Prøv selv og se om det virker!  Du skal da stille deg foran et speil og si: «Lucia den blide skal fly meg at vide, hvis navn jeg skal bære, hvis dug jeg skal brede, hvis seng jeg skal rede, hvis barn jeg skal have».  Og da skal speilet gi svar.

Den hellige Lucia var fra Syrakus på Sicilia. Det er mange legender som forteller om Lucia, og hva som er sant eller ikke, vet vi ikke. Men vi vet at hun led martyrdøden på begynnelsen av 300-tallet. Det blir sagt at moren hennes var veldig syk, og hun ba til Gud om at moren måtte bli frisk. Det ble hun og Lucia brukte pengene sine på å gi gaver til de fattige som takk. På denne tiden var det ikke lov å være kristen i Romerike og Lucia ble angitt av en frier som hun hadde sagt nei til. Hun hadde gitt seg selv et løfte om å være jomfru hele livet, så straffen hun skulle få var å bli sendt til et bordell. Hun unnslapp i siste liten. Da de ville brenne henne på bålet, slo flammene til siden og tok ikke tak i henne. Til slutt ble hun drept likevel, og legenden sier at de rev øynene ut på henne, men på en mirakuløs måte fikk hun dem tilbake igjen. Hun er derfor helgen for øyesykdommer.

Det er vanskelig å forbinde Lucias historie med denne idylliske og stemningsfulle Lucia-feiringen vi har i dag, men Lucia betyr Lys og hun har blitt feiret i Roma siden 500-tallet. Det er reist en kirke i henne navn. Den er bygget om flere ganger, men eksisterer fremdeles.

Dagens feiring kom til Sverige på 1920-tallet og hvor mye den er knyttet opp til Romerikes Lucia, kan nok diskuteres.  Den har også blitt knyttet til seg legenden om Stephanus, Staffan stalldreng, som var kirkens første martyr. Stephanus skal ha vært stallgutt hos kong Herodes. Til Norge kom feiringen i dagens form etter andre verdenskrig. Eller kanskje vi skal si "tilbake til" Norden, for det hele hadde begynt lenge før..

Lussi-feiring var ikke noe nytt, vi snakker bare om en annen Lussi enn dagens Lucia som nå kanskje har blitt en kombinasjon mellom den romerske og gamle norske.

I Norge het denne dagen Mongsmesse flere steder.  Det var etter den hellige Magnus Orknøyjarl, en populær norsk helgen. Han ble skrinlagt i 13.desember 1135.

Lussinatten var en natt full av uhygge.  Som Olav Duun skriver i Juvikfolket: «Det var ho «Løssi Langnatt. Ei natt som aldri tek slutt. Da klager kua seg på båsen, og sauen med; og folk sitt med hardhjertet oppi halsen, sitt og hakker tennene og bit i det goveitra rullar stein oppi fjellet, småkallane spring og trampar kring veggene, det slamrar og det let all stads»

Verken for mennesker eller dyr var det noen spøk å ferdes ute Lussinatten.  Det var årets lengste natt, mente man, og i Norge var den svært farlig.  Det var denne natten de avdøde ånder og Åsgårdsreien, herjet.  Fra nå og fram til jul var Trollpakket ute. Lussi var en ond, kvinnelig demon som kom ridende eller kjørende om natta.  Barna ble skremt med Lussi om de ikke oppførte seg pent.

«Kvitkledd med ljos i hand» var en del av forsvaret mot disse demonene, men det var ikke barn som var ute og gikk, det var husets jomfruer som ikledde deg hvitt og tok med seg lys og gikk på lusseferd rundt huset. På hvert hushjørne stoppet de og sang: «Lussinotti lange, intet være bange. Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinotti lange.»

I middelalderen begynte denne skumle, mørke Lussi-tradisjonen å blande seg med den kristne Lucia fra Syrakus, og det mørke og skumle ble til en lysfest for å hedre den unge, tøffe Lucia. Her i Norden ble helgendagen hennes ble knyttet sammen med vintersolverv og feiring av at lyset hadde vendt tilbake.

I dag, noen hundre år senere, er heldigvis Luciafeiringen blitt en god og hyggelig feiring med glade og forventningsfulle hvitkledde Lucia-barn av begge kjønn. Både Jomfruene og Åsgårdsreien har måtte vike for det, og det kan vi vel være glade for.

Julestjernens dag

Vi er halvveis til jul nå, og juleblomstene begynner å finne sin plass her i stua hos oss. Disse blomstene som sprer glede og gjenoppfrisker minner, som lukter godt og mindre godt, men hvor luktene likevel rører ved oss på sin egen måte.  Det samme med blomstene - de er kanskje ikke de vakreste, men de hører med og til. Julegleden for eksempel, forbinder jeg med min mormor, og jeg kan nesten kjenne lukta av julegleder og nyvaska gardiner når jeg tenker på det - begge deler kom på plass lille julaften om formiddagen og det var alltid mormor som kom opp trappa med dem og hang dem dryppvåte opp med avispapir under som skulle beskytte golvet.

Vi har hatt spesielle juleblomster i Norge siden slutten av 1800-tallet. Julegleden av den første som kom, mens julestjerna dukket opp på slutten av 50-tallet. Julegleden brukes ikke så mye lenger, nå er det julestjernen som er den store juleblomsten, selv om amaryllisen er i ferd med å øke i popularitet.

Julestjerner i uvanlige farger, Montreal 2009

LEGENDEN OM JULESTJERNEN
Et gammelt sagn fra Mexico forteller om en fattig jente som skulle gå til messe julenatten.  Hun gråt og var lei seg fordi hun ikke hadde noen gave å ha med seg til Jesusbarnet.  Plutselig stod det en engel foran henne som ba henne plukke noe ugress som vokste langs veikanten.  Den fattige jenta gjorde det, tok det med seg og la det på alteret da hun kom fram.  Da slo bladene ut i røde og grønne stjerneformede rosetter, og den første julestjernen var et faktum.  På spansk kalles Julestjernen derfor for Julenattsblomsten.

Engler daler ned i skjul, i flere varianter.

For en vakker dag det har vært i dag! Snø, blå himmel og sol på dagen, glade unger som har lekt og akt der det går an å ake! Det er ikke bare nettbrett som er kjekt for dagens unger, akebrett er minst like kjekt! 13 dager igjen til jul og vi har fått kjenne på snø, kulde og vinter! Herlig! Herlig må også solnedgangen ha vært der litt lenger vest - ved havet. Vi kunne bare skimte den der bak hus og trær, men det var vakkert det også. Dette bildet er tatt sånn ganske nøyaktig 10 dager og 1 time før solsnu, det blir fint når det går mot lysere tider, men jammen er det stemningsfullt nå i "mørketida" også. Magisk!

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradis-grønt
Hvor de ser hva for Gud er skjønt.
Lønnlig i blant oss de går, lønnlig i blant oss de går.

Nisser er fremdeles er den mest populære julepynten, men engler mer og mer populært både når det gjelder julepynt og pynt resten av året. Engler er en viktig del av den kristne julen, men engler i seg selv er ikke noe som er spesielt for Kristendommen. Engler finnes også i Jødedommen, Islam, Hinduismen, Buddhismen, i gamle religioner, nyere livsretninger og hverdagsliv. Engler omgir vi oss gjerne med uansett om vi er kristne eller ikke, og troen på skytsengler finnes hos mange.

Hvordan vi ser for oss at englene ser ut, er nok preget av hvordan forskjellige kunstnere har fremstilt dem opp gjennom tidene. De finnes i mange variasjoner. De første englebildene vi kjenner til, fremstilte englene som vakre unge menn. Først 300 år etter Kristus fikk englene på bildene vinger. Englene kunne være milde og snille eller fryktinngytende og skumle vesener som hadde i oppgave å dømme og straffe. I renessansen begynt man å fremstille dem som små lubne barn med rosa kinn, og på 1600-tallet ble de fremstilt mer og mer kjønnsløse.

Engel betyr budbringer og ifølge Lukas var det engelen Gabriel som først fortalte Sakarja at hans hustru Elisabeth skulle føde døperen Johannes.  Et halvt år senere kom Gabriel til Jomfru Maria og fortalte at hun kom til å bli med barn og føde Jesus.  Det er også en engel som kommer til gjeterne og forteller om Jesu fødsel.

Hos Matteus kan vi lese at englene kommer til menneskene i drømmer.  I en drøm fortalte en engel Josef at Maria skulle ha barn, og senere får han beskjed i en drøm om å flykte til Egypt med Jesus, og i en drøm får han beskjed om at de kan reise hjem igjen.  Engelen forteller også de vise menn i en drøm at de ikke skal fortelle Herodes hvor Jesus er født.

Uansett om du pynter med nisser eller engler eller begge deler, så bruk disse to ukene som er igjen til jul fornuftig.

"Kjør ikke fortere enn din skytsengel. Skytsengelen tar ikke over rattet når du kjører som en djevel".
 Phil Bosmans

Tenn lys!

I dag har vi tent det andre lyset i adventsstaken og det er akkurat to uker igjen til jul. Sånn er det når julaften er på samme dag som 4.søndag i advent, adventstiden blir kort. Værgudene har forbarmet seg over oss og strødd litt fin hvit snø utover. Den må vi nyte her vest ved havet, for før vi får blunket kan den være borte igjen.

Dagen i dag skal handle om lys - lys i flere varianter.  Først og fremst skal det handle om at det er andre søndag i advent, og vi tenner det andre adventslyset «to lys for håp og glede» som det står i Inger Hagerups adventsvers.  Det er noe eget med disse adventssøndagene, synes jeg.  Lange, gode frokoster med god mat og tente lys og forventninger, eller middag - eller kaffekos.  Det er bare to uker igjen til jul, og i dag synes jeg at vi skal ha en søndag for håp og glede, uansett om vi er i rute eller ikke med juleforberedelsene, uansett om vi har klart å få kjent på julefølelsen eller ikke.

I Norge har det vært vanlig å støpe lys i bortimot tusen år, så det er ingen ny skikk, selv om vi kanskje har nye måter å bruke lysene på.  En gang i tiden var det jo rett og slett en nødvendighet å støpe lys i mørketiden.  Det har ikke alltid bare vært å skru på en bryter så kommer lyset.  Julelysene skulle være ekstra fine og ekstra lange, og den aller fineste talgen ble brukt til å støpe julelys av.
Det skulle være lys hele julenatten, så de to største lysene ble valgt ut til å stå på bordet og brenne gjennom hele julekvelden og hele julenatta.  Det var viktig at lysene ikke slukket før om morgenen 1.juledag, for slukket de ville det skje en ulykke eller noen kom til å dø det kommende året.

I dag brenner vi lys for sorg og vi brenner lys for glede.  Ingen som opplevde det, kan vel glemme det enorme lyshavet foran slottet da Kong Olav døde i januar 1991, en spontan og egentlig unorsk, men svært så vakker handling.  Etter det har Tenn lys-aksjoner blitt vanlig også i Norge.  Den katolske tradisjonen med å kunne gå i kirken å tenne et lys, har spredd seg til landet vårt også.  Det er litt rart egentlig, og veldig godt, at selv med alle moderne hjelpemidler vi har i dag, den enkle måten vi kan få lys på, så er denne snart 1000 år gamle skikken med å tenne lys høyst levende.  Det er noe fredelig og godt over en flamme fra et levende lys.

Tenn lys!
(Eivind Skeie)

Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
MÅ fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Ha en god 2.søndag i advent!

Er det noen snille barn her?

 «En av farene ved julaften, er at vi av våre koner får gaver som vi slett ikke har råd til»
Robert Lembke

I dag har vel de fleste koner egne penger til å kjøpe julegaver for,  disse gavene som er både til glede og irritasjon.  Det største stresset med jula, sier noen.  Det er synd at det har blitt et stressmoment, for julegaver er en gammel skikk. Kanskje burde vi øve litt på å kunne glede oss over gavene vi får, selv om de ikke alltid er helt "perfekte".  Det uperfekte kan plutselig bli perfekt en dag det også. Og trenger egentlig alt være perfekt? Jeg elsker julegaver og er oppvokst med ganske mange av dem. Spenningen med å pakke opp, klemme litt og gjette hva innpakningen skjuler - er det noe nyttig? Noe morsomt? Noe bare jeg skjønner hvorfor jeg fikk? Det jeg har ønsket meg mest i hele verden? Noe jeg ikke visste at jeg ønsket meg før jeg plutselig sitter med det i hånda? Noe skikkelig overraskende? Noe som utfordrer meg litt? For meg er selve prosessen nesten viktigere enn innholdet. Og innholdet trenger ikke å være dyrt eller fancy. Et godt såpestykke, en krem, en pakke fine servietter, et par lys... en pose brente mandler, noe hjemmelaget... eller noe riktig flott som jeg har ønsket meg lenge.

I Norge vet man at man gav hverandre julegaver allerede på 900-tallet, eller rettere sagt, det vanlige på den tiden og helt fram til begynnelsen av 1800-tallet var nyttårsgaver.  Det var heller ikke «vanlige folk» som gav hverandre gaver, men overklassen.  Noen steder i Norge ble det faktisk ikke vanlig å gi hverandre julegaver før i mellomkrigstiden.

Opprinnelig var julegavene noe som ble gitt til voksne, men når man begynte å feire St. Nikolaus, ble det omgjort til gaver til barna på St. Nikolausdagen.  Med reformasjonen ble gaveutdelingen flyttet til jul fordi Luther mente at gavene skulle knyttes opp mot Jesus barnet.  Det blir sagt at man gir gaver fordi de tre vise menn gav gaver til Jesusbarnet, men det er nok en sannhet med visse modifikasjoner.

I Norge bestod julegavene for det meste av nyttegjenstander, mat og drikke.  En periode var det en tradisjon at alle skulle ha et nytt plagg til jul.  Dette ble da årets julegave.  Man skulle også gi gaver til de trengende. Det var en viktig del av tradisjonen.  Tjenerskapet fikk mat og drikke og bruksting som en del av lønna si til jul.  Først ved slutten av 1800-tallet ble kjøpegaver mer vanlig.  En skikk som kom fra overklassen i byene.

Julegavene hadde en viss oppdragende effekt også, man prøvde i alle fall. Det var bare snille barn som fikk julegaver. Julenissen kom alltid inn døra med et: "Er det noen snille barn her"... ja, for det var bare snille barn som fikk julegaver. Ble det i alle fall sagt. Hvor snille man måtte være, har jeg aldri fått noe klart svar på, men vi klarte heldigvis likevel å være snille nok.

"Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør: Med litt grådiget, litt tåpelighet og overraskelser"
Peter Gray

I dag er det solsnudagen og dagen for å brygge øl!

I dag er det solsnudagen og alt kan skje...  Man skal ikke gjøre noe arbeid på denne dagen, og man må slettes ikke bake.  For kaker som bakes på solsnudagen fester seg på platene.  Natt til i dag har vært årets lengste natt, og nå går det sakte, men sikkert framover.  Veldig sakte i begynnelsen.  For eksempel i Oslo vil dagen bli omtrent 7 minutter lengre innen vi går over i et nytt år, i Trondheim vil den bli omtrent 12 minutter lengre. Solen snur i dag kl 11.44.  Vintersolverv finner sted mellom 20. og 23. desember, aller oftest den 21. eller 22.

Det mørkt i dag.  Klokka er straks ni og det er fremdeles helt mørkt, kan såvidt skimte at det vil begynne å lysne! Bildet ved siden av her ble tatt for mindre enn 15 minutter siden.

Det er også St. Thomas dag eller Thomasmesse som den også kalles i dag og det er dagen hvor julefreden skal lyses. Øllet skal være ferdig brygget i dag og juleveden må være i hus.  Det sies også at denne dagen alltid kom med mildvær - kakelinna, og det var en følge av all varmen som hadde blitt sluppet ut pga bakingen.  Det var også forbudt å gjøre noe som gikk rundt, som f. eks å spinne eller å kjerne.





Husk at det blir jul allikevel! Og det er tid for å enda en gang sjekke gjøremållista, enten den er på papir eller oppi hodet, om finne flere ting å stryke ut.  Med god samvittighet.  Og når du har gjort det, så stryker du enda et par ting før du gir deg. Den som ikke har gjemt seg nå, den får stå.  Eller omskrevet til: Det vi ikke har gjort til nå, det får vi tenke nøye over om vi virkelig trenger å gjøre.  Ingenting trenger å være perfekt, det holder lenge med å være bra nok.  Så pust ut og senk skuldrene.  Det blir jul alikevel!

Julebakst

KAKEBAKERIER

"Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør:
med litt grådighet, litt tåpelighet og overraskelser"
~ Peter Gray 

Er du en av dem som elsker å bake og bare går og venter på å kunne begynne på julebaksten?  Sørger du for sju slag og vel så det og gjerne baker for bestemor og onkel Per også?  Eller er du blant dem i mørket smyger deg ned på butikken og kjøper julekakene eller får naboen til å bake dem?  Trøst deg med at det er ingen ny måte å gjøre det må.  I riktig gamle dager var det profesjonelle bakstekoner (og sikkert noen bakemenn også...) som reiste rundt på bygdene og bakte til jul.  Det hadde forresten ikke vært meg i mot å hatt en kakekone eller kakemann som tilbragte en kveld hos meg for å bake julekakene mine.  En flott kombinasjon: Jeg slapp å bake selv, men jeg fikk den herlige lukten av julebakst i huset likevel.  Det hadde vært noe det, ja!

Familien sju sorter
Barbro Vanvik

Fru Sirupssnipp kjente en duft av finfin konjakk,
der hun satt mandelpyntet i sin lysebrune drakt.
Dunsten kom fra den runde Herr Hjortetakk,
som likte å ta seg en tår, hadde ryktene sagt.

På fatet, satt og hennes yngste datter Goro,
og pratet som om tungen hennes sto i brann:
"Jeg tenker nok at i julen blir det riktig moro,
for da skal jeg danse med en ung Fattigmann"

Men faren, Herr Berlinerkrans, kremtet og sa,
mens det blinket som stjerner i fintrøya hans:
"Ti stille nå barnet mitt, og vær ikke så sta,
du skal gifte deg med Fetter Mandelkrans"

Da sukket den sarte frøken Krumkake,
og tenkte tilbake til da hun var ung.
Da hun hadde funnet en Peppenøttmake,
men av familien veiet og funnet for tung.

Og mens kirkeklokkene ringte julen inn
bød husfruen på kaker og en kaffekopp.
"Om Goro fikk danse med Fattigmannen sin ?
Nei, det vet jeg ikke, for jeg var den første de spiste opp."!!!


Den tidligste julebaksten vi kjenner til var dagligdagse bakevarer som brød, lefser og flatbrød.  Men den gangen som nå, skulle man ikke spare på det man brukte av godsaker til jul, så de fant fram og brukte det aller beste melet man kunne finne, i tillegg til rømme og smør når de skulle bake til jul.

Flatbrødene ble bakt på høsten og ble stablet fint på stabburet.  Flatbrødet var for mange "hverdagsbrødet", men til jul ble det også bakt lefser og etterhvert brød. Det var stor stas. Brød og lefser ble bakt rett før jul, for de skulle være så ferske som overhode mulig, det var dårlig med frysebokser den gangen.  ”Klining” var en spesiell lefse med fyll som hørte jula til og som ikke ble bakt ellers i året. Av kaker var det ganske vanligpå 1800-tallet å bake vørterkake . Ofte var det den eneste kaken man hadde til jul. Vørterkake er laget av rugmel og den inneholder sirup og vørteren fra ølbryggingen.

Småkaker ble ikke vanlig som julekaker før på 1800-tallet og som så mange av de andre typisk norske juleskikkene våre, kommer disse også fra andre land.  Folk flest hadde ikke stekeovner før utpå 1800-tallet og på den tiden begynte kokebøker å spre seg og dermed spredde kakeoppskrifter seg fortere også – og man kunne bli inspirert av utenlandsk kjøkken selv om man ikke hadde vært utenfor landets grenser eller kjente noen som hadde vært der.  En annen viktig ting var at sukker også ble lettere tilgjengelig for folk flest på den tiden.

Det er lite skriftlig materiale på julekaketradisjonene våre, og i tidligere tider var kakene som ble bakt mer fest- og høytidskaker enn typisk julekaker.  De samme kakene ble brukt til påske, pinse og fest. Faktisk ble ”7 slag” første gang beskrevet i forbindelse med et bryllup, ikke julefeiring, og i de syv slagene var både lefser, brød og kaker.


Kromkaker og goro
Krumkaker og goro er forskjellige varianter av vafler: røre stekt i jern og med mønster fra stekejernet. Goro er en forkortelse for ”Gode råd”  Kaker som er stekt i jern er de eldste kakene våre.  De er i alle fall 1000 år gamle og selv om de har vært brukt i hele Europa, så har det vært aller mest brukt i Nord-Europa.

Fattigmann
Å bake i smult har antageligvis blitt gjort siden middelalderen, så det er ingen ny bakemåte. Fattigmann er en av smultkakene våre. En ting er helt sikkert, og det er at fattigmann ikke er for fattige menn.  Tvert i mot, fattigmann en av de dyreste kakene våre.  I boken ”Ganens makt” skriver Henry Notaker om en norsk husmannssønn som skal ha skrev ned oppskriften til denne kaka på rim i 1833 og der påpekes nettopp det at Fattigmann ikke er for folk uten penger.

”Satiren møder i overalt; Endog i Bakkelsnavnet; Thi det jo var forkeert og galt; Om Fattigmand fik Gavnet Udaf de Riges Bakkelse.”

Fattigmann kom antageligvis til Norge på slutten av 1700- begynnelsen av 1800-tallet,  og man tror at den først kom til Østlandet.  Hvorfor kaka har fått det fattigslige navnet sitt, vet vi ikke.  I Sverige het kaken ”klenät” og kanskje kan de ha blitt oppfattet som fattigmann eller fattig stakkar.  Noen plasser på Østlandet har ordet ”klen” blitt brukt som nettopp det.

Pepperkaker
I boka si skriver Notaker at pepperkaker kom til Norge på 1600-tallet allerede – rundt 400 år gammel altså!  Dette er den tredje typen av det som ble de tradisjonelle julekakene: Kaker som ble stekt i ovn.  Dermed gikk det et par hundre år før disse kakene ble noe særlig utbredt.

Smultring og hjortetakk
Hjortetakk ble bakt i Norge før smultringen, antageligvis har den kommet hit fra Tyskland via Danmark som så mange andre ting.  Hovedforskjellen på de to kakene er at Hjortetakk tradisjonelt ble bakt med hjortetakksalt / hornsalt, men smulteringer ble bakt med bakepulver.  I dag bakes det også smultringer med hjortetakksalt.  Så forskjellen i dag er at hjortetakken fastere og sprøere enn smultringen.

I en norsk kokebok fra 1888 finnes det flere forskjellige oppskrifter på Hjortetakk og en av den blir kalt ”Amerikansk Hjortetakk (Fry-Cakes)  – det er muligens det som senere ble kalt smultring.   Og man vet at i 1892 kom noen norske utvandrere tilbake fra Amerika og begynte å bake smultringer i Sigdal.

I Henriette Schønberg Erken’s hadde hjortetakk med i sin første kokebok i 1914, men først i  1947 brukte hun ordet smultring for første gang.  Noen år tidligere hadde hun en oppskrift på noe som lignet og det ble kalt ”donasser”.

Som sagt, det finnes lite skriftlig informasjon om dette tema, men det vi vet helt sikkert er at det av en eller annen grunn ble en tradisjon at det skulle bakes 7 slag til jul.

«Når vi ikke har mulighet til å bake syv sorter, kan vi ikke da være fornøyd med én?»
Kristin Halvorsen

Ha en søt og knasende sprø dag!

Spesielle kilder: 

Forskning - julekakenes historie

Opplysningskontoret for brød og korn - Hvorfor vi baker 7 slag til jul

St.Nikolaus dag.

I dag er det 6.desember og på primstaven står det at det er Nilsemesse.  Eller St. Nikolaus dag som vel er et mer kjent navn.  I likhet med flere av sine med-helgener fra omtrent samme tiden, finnes det mange forskjellige legender om St. Nikolaus, og han er en svært populær helgen i den katolske kirken.  Dagen i dag er en stor festdag i mange katolske land. Hos enkelte til og med større en selve julefeiringen.

St. Nikolaus var biskop i Myra i Lille-Asia på 300-tallet.  Han kom fra en velstående familie, men ellers så vet man ikke så mye om han – bortsett fra alle legendene.  Det blir sagt at han har reddet sjøfolk i havsnød, og at han reddet tre unge piker som faren vil selge til prostitusjon fordi han trengte penger. Hvilket år han døde, vet man ikke sikkert, men det var 6.desember, og derfor feires denne dagen til minne om ham.

Han er skytshelgen for barn, sjømenn, ugifte piker, kjøpmenn, bakere, fiskere, advokater, apotekere, brannmenn og fanger.

Mest kjent er han for sin gavmildhet, og som nevnt kan han være forfar for både julegavene og vår julenisse.  I middelalderen ble det til at man feiret St.Nikolaus med å gi gaver, spesielt til barna.  Noe man gjør flere steder den dag i dag.  St. Nikolausfeiringen er stor i f. eks Holland og Tyskland.  Noen steder skulle barna sette en sko i vinduet, og denne skulle St.Nikolaus fylle med gaver om natta når han, i følge en av legende,  kom ned fra himmelen.  Alle barn som hadde vært snille fikk gaver, og de som ikke hadde vært snille skulle få ris.  Det er også legender som sier at han hadde med seg en medhjelper som hadde i oppgave å straffe de barna som ikke hadde vært snille.  Andre sier at han kom på en hest eller et esel.

I dag er dette først og fremst en katolsk feiring, for Luther mente at gavene skulle forbindes med Jesus-barnet ikke en helgen, så da ble det med gi gaver flyttet til feiringen av Jesu’ fødsel..

Vår julenisse er sansynligvis en av St.Nikolaus' etterkommere på farsiden og den norske fjøsnissen på morssiden - eller omvendt.


Er det noen du kan glede i dag?

Julekort

Jeg har allerede fått årets første julekort, og det tror jeg jammen meg er første gang jeg har fått et kort før jeg har sendt noen selv. Jeg elsker å skrive julekort, og liker veldig godt å lage dem også, men i høst har det blitt lite julekortlaging. Godt det finnes butikker hvor det går an å kjøpe noen da!

Trodde du at ferdigtrykte julekort som bare kunne signeres var noe nymotens greier tilpasset dagens travle mennesker?  Å nei da – tvert i mot, det var slik julekorttradisjonen ble skapt i 1843. Henry Cole var en svært travel forretningsmann og hadde ikke tid til å skrive brev til venner og slektninger.  Derfor fikk han en kunstner til å tegne et julekort som han skulle bruke.  Motivet var en lykkelig familie som spiste julemiddag og selvfølgelig med verdige trengende som mottok sine almisser, som jo hørte med den tiden.  På kortene var det trykket:  ”A Merry Christmas and a Happy New Year to you”.  Det ble trykket opp ganske mange kort, og de som ble til overs, ble solgt videre.  Det ble sagt at dette med trykte julekort bare var noe nymotens som bare kom til å være populært en liten stund ....  Ja, det tror vi ofte i dag om nye skikker som kommer også ...

Før 1883 var det ikke lov til å sende private kort i Norge – tenk om noen utenom mottageren kunne lese kortene!!  Det var man svært skeptisk til. Så det var først på 1880-tallet at den norske julekortproduksjonen kom ordentlig i gang, selv om de aller første kortene ble trykket litt før det.  De første norske julekortene var preget av nasjonalromantiske motiver, og mange var reproduksjoner av ”Norsk Juleskikk” – et maleri malt av Adolph Tidemann.

 I 1883 ble den første norske julekortnissen malt, men senere var det Nils Bergslien som ble den store norske nissetegneren.    Hans nisser var småfyldige, hadde langt hvitt skjegg og stor rød nisselue, og ikke minst var de preget av humor.  Nissekort ble veldig populære, og selv om forskjellig kjente norske kunstnere prøvde å lage andre julestemninger, så solgte de langt mindre enn nissene.

Det er motesvingninger med julekort som med alt annet.  Nisser har alltid vært populært, og det er det fremdeles.  En periode i den tidlige julekorttiden var det populært med geografiske motiver fra stedet man bodde på – en fin måte å vise fram hjemstedet sitt på.  På slutten av 1800 tallet og helt i begynnelsen av 1900-tallet, var det ”heltene” som var det store – Fridtjof Nansen, kjente norske forfattere etc.  Ved unionsoppløsningen fra Sverige, ville man gjerne ha patriotiske kort.

Etter hvert som julekortene omtrent på denne tiden begynte å spre seg fra byene til landsbygda, ble det også populært med religiøse motiver. Og under krigen var jo kort med nisser med røde, gjerne store, toppluer veldig populært – fram til det ble forbudt.

Bestselgeren i Norge i dag er fremdeles nisser og vinterlandskap.  Vi er ganske konservative sånn.  Av nisser skal vi nordmenn aller helst ha fjøsnissetypen, det er liksom han som er den norske nissen.  I dag finnes det mange alternativer til de vanlige kjøpe-julekortene, men de "gammeldagse" kortene står ganske sterkt likevel, både i inn- og utland.  E-kort og sms har ikke klart å ta julekortmarkedet ennå.

Barbromesse

I følge primstaven er det Barbromesse i dag.  I Blåfjell er det strømpestrikkedag og i "gamle dager" var det den dagen spinningen til jul skulle begynne.  Det fleste av oss skal vel ikke spinne ull til jul, og kanskje ikke strikke heller, men å skaffe seg nye klær til jul er det vel ikke usannsynlig at noen skal.

"Barbro-Døgri gaar Solen bort,
LuciNatti kommer den tilbage"

I dag skal sola forsvinne og ikke dukke opp igjen før Lucia-natten - nå går vi virkelig inn i den mørke årstiden.  Vi nordmenn er verdensmestre i bruk av levende lys, og det er neimen ikke noe rart når dagslyset nesten ikke en gang har stått opp før det går og legger seg igjen.

"Om du aldri gir deg, er du nok sterk.  Men du er sannsynligvis også umulig å være sammen med."
Ukjent

Barbro var en tøff og sterk og ikke minst kompromissløs dame, og det kan  være en god egenskap i en del situasjoner, men ved andre anledninger kan det å kunne inngå kompromisser være en god egenskap.

Julen er en tid for sterke forventninger og tradisjoner, en tid hvor vi i utgangspunktet kanskje ikke er mest innstilt på å inngå kompromiss.  Men vi har vel gjort det de aller fleste av oss.  Vi får partnere, barn, ny jobb og kanskje nytt bosted som gjør at vi rett og slett må inngå kompromiss.  Noen på jobben må jobbe på julaften, kanskje kan vi ikke være sammen med både hans og våre foreldre på en gang, kanskje er yngstemann i familien allergisk mot ekte juletre....

Kanskje må vi også inngå noen kompromiss med oss selv også.  Kanskje må vi innfinne oss med at vi rett og slett ikke har kapasitet til å oppfylle alle forventninger, drømmer og håp som vi har i forbindelse med julen?

Noen tankevekkende ord fra Grånissen ved havet:

"Viss alle ser alt fra to sider, blir det aldri uro og aldri strider"

"De brukte det sterkeste våpen av alle, det brukte ORD.  Først brukte de opp alle de vonde ordene, de fløy som kniver gjennom luften.  Men når de var brukt opp, var det bare de gode ordene igjen."

Barbromesse er en katolsk festdag og dette er dagen for å begynne å spinne garn til jul og å reparere juleklærne, selv om Barbro ikke hadde noe som helst med spinning å gjøre. Det sies også at i dag skal sola forsvinne og ikke dukke opp igjen før Lucia-natta.

Forresten er man ikke en gang sikre på om Barbro har eksistert, men det finnes mange legender om henne.  Det blir sagt at hun levde i Tyrkia på 300-tallet.  Hun var usedvanlig vakker, og av den grunn ble hun stengt inne i et tårn av sin far Dioscorus, slik at ingen beilere skulle finne henne.  Hun ble kristen, og da faren oppdaget det, bestemte han seg for å drepe henne.  Hun unnslapp på et mirakuløst vis, men faren var sint og overgav henne til myndighetene og de utsatte henne for hard tortur.  Hun nektet likevel å si i fra seg sin kristne tro, og faren ble pålagt å ta livet av henne.  Det gjorde han, og straks det var utført, ble han drept av et lynnedslag og brent til aske.

Det at faren ble drept av et lyn gjorde at Barbro ble helgen for kanonskyttere, artillerister og fyrverkeriprodusenter.  I Norge, og flere andre land, er hun vernehelgen for artilleriregimentet og Barbromesse-dagen blir markert.  Hun er en allsidig helgen som også er skytshelgen for arkitekter, steinhuggere og festningsvesen.

Barbro var en kompromissløs dame, det kan være mye positivt med det. Men noen ganger er det kanskje greitt å kunne inngå noen kompromisser også. Når det trengs. Og det trengs jo ofte i denne juletiden når to eller flere tradisjoner skal møtes.

Et kompromiss er fullkomment når begge parter får det de ikke vil ha.
Edgar Faure

Juletradisjoner før og litt nå.

Vi har alle våre egne juletradisjoner, ur-norske tradisjoner som har vært der bestandig...  Men bestandig er stort sett ikke lenger enn selv vi kan huske tilbake. Og selv om vi i dag ser på dem som norske, så er er de ikke det innerst inne, for det meste. De fleste av "de gamle" tradisjonene våre har kommet inn fra sørligere deler av Europa som jo den gangen var minst like langt unna som USA er i dag. Og de kom nok ikke hit uten protester og forundring den gangen heller.

I tidligere tider skulle enhver husmor med respekt for seg ha minst 7 forskjellige kakesorter på bordet i julen.  Og de skulle være hjemmelaget, enten man laget dem selv eller leide inn en bakstekone til å gjøre det.

Huset skulle være gullende rent fra topp til bunn.I gamle dager kunne det være litt av en prosess med golv som skulle finskures og deretter kanskje strøes med fin hvit sand eller einer.  Vegger og tak var nok litt tyngre å vaske den gangen, såpass tungt at det i mange hjem var ”mannfolkarbeid”.  Resten av året var det kanskje ikke så nøye med rengjøringen, så man skal ikke se bort i fra at det ikke var blitt gjort skikkelig rent siden sist jul.

Julebadet måtte man heller ikke glemme. I Norge vet man at man har brukt både karbad og badstue siden 1100-tallet, og offentlige badestuer var et tilbud som eksisterte i flere hundre år.  Ja, langt utover på 1900-tallet kunne man finne offentlige ”bad” i store norske byer.  De som hadde badestamper hjemme fylte dem opp med vann og alle badet i tur og orden.  Først var det mannen i huset, deretter kona, så ungene og tilslutt tjenestefolket.

Strømper på peisen klare til julegavene fra nissen er en gammel, men kanskje ikke typisk norsk skikk. Men julegaver hører med, enten de leveres i strømper, av julenissen eller legges under treet, eller på hvert sitt bord som i mange år var kongefamiliens skikk.  Opprinnelsen til julegavene var at det var en del av lønnen til tjenestefolket, men fra midten av 1800 tallet kan man gjenkjenne de julegaveskikkene vi har i dag.

Juletrefester var også en viktig skikk i forbindelse med julen, og denne skikken var det først og fremste lærerne som spredde utover landet.  Juletrefestene var vanligvis i romjula eller i begynnelsen av januar - jeg kan fremdeles kjenne lukta av rosiner i godteposene...

Julemiddagen skulle være kraftig og overdådig, nå skulle det fråtses og nytes.  Langs kysten ble det servert forskjellige varianter av fisk – kveite, brosme, lange eller lutefisk.  I innlandet gikk det mest i kjøtt – for det meste svin, mens Vestlandet hadde sausekjøtt på menyen.  All mat skulle nytes med øl og dram.

Bordet skulle pyntes med det vakreste og beste man hadde, julelysene var støpt spesielt for anledningen og for en gangs skyld skulle alle sitte til bords på en gang.  Etter middagen var det ikke uvanlig å ta seg en tur i nabolaget for å se hvordan andre bygdefolk hadde dekket opp til julemiddagen.  Man banket ikke på, men kikket inn vinduene.

Fra 1800 tallet har juletreet vært en viktig del av julefeiringen.  Det skulle pyntes med levende lys og hjemmelaget pynt , kaker og frukt.

Etterhvert har vi begynt å pynte husene våre både innvendig og utvendig, og skikker med adventstjerner og lys, juleblomster, sang og musikk – som vi i dag like ofte hører på cd, radio og tv som vi synger selv, blir stadig mer omfattende.  Men fremdeles er det fleste av våre juleskikker gamle skikker som vi kanskje har tilpasset til sånn vi har det i dag.  Kanskje er disse skikkene ekstra viktig i vårt moderne og travle liv.  De gir oss en følelse av kontinuitet,  trygghet og kanskje også at vi er en del av noe større enn bare den hverdagen vi lever i.

Må jord og himmel møtes...

Vi er på andre dagen i adventstiden, to luker i kalenderen er åpnet og det er helg! Vi holder fremdeles på å ommøblere, men nå begynner vi å se konturene av noe. Det betyr at adventstemningen ikke er helt som den pleier å være her i huset på denne tida, Advent er det uansett, og det er egentlig helt greitt.

Akkurat når de kristne begynte å markere adventstiden, vet vi ikke.  Det er funnet skrifter fra år 380 i Zaragoza hvor det står at det er forbudt å ikke være tilstede i kirka mellom 17.desember og 6.januar. Det holdt ikke å bare gå i kirka på julaften den gangen... Den første kilden som regnes som sikker, er fra den Spanske byen Lerida i 524.  Vi vet også at rundt år 1000 år ble det bestemt at advent skulle være begynnelsen på kirkeåret, ikke på slutten som det hadde vært fram til da. Fremdeles er advent begynnelsen på kirkeåret.

Ordet advent kommer fra det latinske Adventus Domini, som betyr ”Herrens komme” – det er ventetiden for Jesu’ fødsel.  Nå er det ingen som vet når Jesus virkelig ble født.  På den tiden var det ikke vanlig å markere fødselsdager, man markerte bare dødsdager.  Av praktiske grunner, og kanskje også for å legge hindringer i veien for de gamle hedenske feiringene, ble feiringen av Jesu’ fødsel lagt til den hedenske midtvintersfesten.  Fødselsdagen ble satt til 25.desember.

I den vestlig-katolske og protestantiske kirken skulle adventstiden starte fire søndager før julaften.  I den ortodokse kirken begynner advent allerede 15. November.

Man skulle ikke telle ned til jul slik som man gjør i dag, man skulle forberede seg på at Herren skulle komme.  Etter hvert ble faste en viktig del av adventstiden, man skulle leve asketisk i denne tiden og det var strenge regler for hva man hadde lov til.    Mange steder var det også forbudt å gifte seg eller ha fest. Ikke mye julebord på den tiden.

Fiolett er botens, angerens, sorgens og forberedelsens farge og passer dermed godt i adventstiden og bruken av denne fargen dukket opp i middelalderen.  Fram til da var hvitt fargen også for denne tiden. Fiolett brukes mye fremdeles, og jeg synes det er herlig når de lilla lysene og dukene kommer fram, og så er det fint nå de byttes ut med rødt når det nærmer seg jul.

I dag er adventstiden for de fleste av fylt med forventninger, aktiviteter, lilla lys, gløgg og pepperkaker og litt annen småsmaking på julens gleder, adventslys og adventskalender... ispedd en dæsj stress og kaos.  Vi er ganske langt fra faste og asketisme, dette er vel en tid med mer fest enn på andre tider av året. Kanskje burde vi vært litt mer asketer? Jeg synes i alle fall at det trist når jeg hører folk si at de er lei av jula når julaften kommer - 1.juledag er det liksom over. Det er jo egentlig da det begynner. Det er da vi har kommet dit adventstiden skal ta oss.

Historien om adventskalenderen

Endelig er den her: Adventskalenderen! Sydd av en stolt farmor i 1969, og nå overtatt av oldebarnet. En riktig flerdimensjonal kalender blir det - den rører ved oss på mange områder. Spenning, glede, forventning, minner, omtanke. Oldemor ville ha blitt 102 år i dag. Fint å kunne ta den fram hvert år på bursdagen hennes.

Det er tyske fru Lang som har fått æren for å starte adventskalender-tradisjonen. Hennes sønn, Gerhard, var syk og for å korte ned på ventetiden mot jul, lagde hun en pappkalender med 24 godteribiter i.  Han var født i 1881, så dette må ha vært mot slutten av 1800-tallet en gang.  Dette gjorde nok inntrykk på Gerhard, og kanskje fortsatte fru Lang med å lage adventskalendere i årene som fulgte.  Det sier historien ingenting om.  Men det vi vet, er at Gerhard Lang startet opp med produksjon av adventskalendere da han ble voksen, og han trykte sin første kommersielle kalender i 1908.  Det var en kalender med illustrerte motiver.

Vi vet også at det har blitt laget kalenderlignende ting før det.  De første var rett og slett krittstreker på dørkarmen som ble visket bort en og en helt til det ikke var flere igjen.  Og i en barnebok fra 1851 skrevet av Elise Averdieck, er det omtalt en kalender av religiøse bilder.  Et og et bilde ble hengt opp, og når alle bildene hang på veggen, da var det jul.

Gerhard Lang var heller ikke den første som trykte kalendere, men det var nok han som var den først som gjorde det til levebrød.  De første kalenderne var med religiøse motiver, julesanger eller bibelord.  På 1920-tallet begynte kalenderne å virkelig å spre seg, de var flere som produserte dem.  I 1926 kom Lang opp med ideen å lage en kalender med luker med sjokoladebiter i, så det er heller ingen nymotens greie om noen skulle tro det.  Gerhard Lang ble en holden mann og levde godt av adventskalenderne sine, og han trykte kalenderne i mange varianter og med mange forskjellig motiver.  Men på 30-tallet kom krisetidene og eventyret tok slutt.

Produksjonen av kalendere kom ikke i gang igjen skikkelig før etter 2.verdenskrig, og da var motivene langt mindre religiøse.  Den store kalenderprodusenten var Richard Sellmer fra Stutgard, og hans kalendere spredde seg til USA hvor han til og med fikk presidentfamiliene til å reklame for dem.  Richard Selmer døde i 1969, men sønnen overtok firmaet og Richard Selmer Verlag eksisterer den dag i dag, og de produserer fremdeles adventskalendere og lignende produkter.

I Norge kunne man kjøpe masseproduserte tyske kalendere på 30-tallet, men også her må vi til tiden etter 2. verdenskrig før det virkelig begynte å ta av.  På slutten av 40-tallet gav Norsk Speiderpikeforbund ut en lukekalender som de solgte for å få inn penger til organisasjonen. Men først på 50-tallet begynte man å produsere kalendere i Norge.

Adventskalendere er først og fremst en protestantisk skikk.  I katolske land hadde de sin egen variant, et såkalt adventshus laget av papp. Det hadde religiøse motiver og endte opp med julekrybben på julaften.

Jeg lurer på hva fru Lang hadde tenkt om hun hadde visst hva hun virkelig satte i gang den gangen for nesten 130 år siden?

Jeg er i alle fall sikker på at Oldemor ville vært stolt og glad for at kalenderen hun sydde til sitt første barnebarn kommer fram hvert år!