Er det noen snille barn her?

 «En av farene ved julaften, er at vi av våre koner får gaver som vi slett ikke har råd til»
Robert Lembke

I dag har vel de fleste koner egne penger til å kjøpe julegaver for,  disse gavene som er både til glede og irritasjon.  Det største stresset med jula, sier noen.  Det er synd at det har blitt et stressmoment, for julegaver er en gammel skikk. Kanskje burde vi øve litt på å kunne glede oss over gavene vi får, selv om de ikke alltid er helt "perfekte".  Det uperfekte kan plutselig bli perfekt en dag det også. Og trenger egentlig alt være perfekt? Jeg elsker julegaver og er oppvokst med ganske mange av dem. Spenningen med å pakke opp, klemme litt og gjette hva innpakningen skjuler - er det noe nyttig? Noe morsomt? Noe bare jeg skjønner hvorfor jeg fikk? Det jeg har ønsket meg mest i hele verden? Noe jeg ikke visste at jeg ønsket meg før jeg plutselig sitter med det i hånda? Noe skikkelig overraskende? Noe som utfordrer meg litt? For meg er selve prosessen nesten viktigere enn innholdet. Og innholdet trenger ikke å være dyrt eller fancy. Et godt såpestykke, en krem, en pakke fine servietter, et par lys... en pose brente mandler, noe hjemmelaget... eller noe riktig flott som jeg har ønsket meg lenge.

I Norge vet man at man gav hverandre julegaver allerede på 900-tallet, eller rettere sagt, det vanlige på den tiden og helt fram til begynnelsen av 1800-tallet var nyttårsgaver.  Det var heller ikke «vanlige folk» som gav hverandre gaver, men overklassen.  Noen steder i Norge ble det faktisk ikke vanlig å gi hverandre julegaver før i mellomkrigstiden.

Opprinnelig var julegavene noe som ble gitt til voksne, men når man begynte å feire St. Nikolaus, ble det omgjort til gaver til barna på St. Nikolausdagen.  Med reformasjonen ble gaveutdelingen flyttet til jul fordi Luther mente at gavene skulle knyttes opp mot Jesus barnet.  Det blir sagt at man gir gaver fordi de tre vise menn gav gaver til Jesusbarnet, men det er nok en sannhet med visse modifikasjoner.

I Norge bestod julegavene for det meste av nyttegjenstander, mat og drikke.  En periode var det en tradisjon at alle skulle ha et nytt plagg til jul.  Dette ble da årets julegave.  Man skulle også gi gaver til de trengende. Det var en viktig del av tradisjonen.  Tjenerskapet fikk mat og drikke og bruksting som en del av lønna si til jul.  Først ved slutten av 1800-tallet ble kjøpegaver mer vanlig.  En skikk som kom fra overklassen i byene.

Julegavene hadde en viss oppdragende effekt også, man prøvde i alle fall. Det var bare snille barn som fikk julegaver. Julenissen kom alltid inn døra med et: "Er det noen snille barn her"... ja, for det var bare snille barn som fikk julegaver. Ble det i alle fall sagt. Hvor snille man måtte være, har jeg aldri fått noe klart svar på, men vi klarte heldigvis likevel å være snille nok.

"Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør: Med litt grådiget, litt tåpelighet og overraskelser"
Peter Gray