Julebakst

KAKEBAKERIER

"Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør:
med litt grådighet, litt tåpelighet og overraskelser"
~ Peter Gray 

Er du en av dem som elsker å bake og bare går og venter på å kunne begynne på julebaksten?  Sørger du for sju slag og vel så det og gjerne baker for bestemor og onkel Per også?  Eller er du blant dem i mørket smyger deg ned på butikken og kjøper julekakene eller får naboen til å bake dem?  Trøst deg med at det er ingen ny måte å gjøre det må.  I riktig gamle dager var det profesjonelle bakstekoner (og sikkert noen bakemenn også...) som reiste rundt på bygdene og bakte til jul.  Det hadde forresten ikke vært meg i mot å hatt en kakekone eller kakemann som tilbragte en kveld hos meg for å bake julekakene mine.  En flott kombinasjon: Jeg slapp å bake selv, men jeg fikk den herlige lukten av julebakst i huset likevel.  Det hadde vært noe det, ja!

Familien sju sorter
Barbro Vanvik

Fru Sirupssnipp kjente en duft av finfin konjakk,
der hun satt mandelpyntet i sin lysebrune drakt.
Dunsten kom fra den runde Herr Hjortetakk,
som likte å ta seg en tår, hadde ryktene sagt.

På fatet, satt og hennes yngste datter Goro,
og pratet som om tungen hennes sto i brann:
"Jeg tenker nok at i julen blir det riktig moro,
for da skal jeg danse med en ung Fattigmann"

Men faren, Herr Berlinerkrans, kremtet og sa,
mens det blinket som stjerner i fintrøya hans:
"Ti stille nå barnet mitt, og vær ikke så sta,
du skal gifte deg med Fetter Mandelkrans"

Da sukket den sarte frøken Krumkake,
og tenkte tilbake til da hun var ung.
Da hun hadde funnet en Peppenøttmake,
men av familien veiet og funnet for tung.

Og mens kirkeklokkene ringte julen inn
bød husfruen på kaker og en kaffekopp.
"Om Goro fikk danse med Fattigmannen sin ?
Nei, det vet jeg ikke, for jeg var den første de spiste opp."!!!


Den tidligste julebaksten vi kjenner til var dagligdagse bakevarer som brød, lefser og flatbrød.  Men den gangen som nå, skulle man ikke spare på det man brukte av godsaker til jul, så de fant fram og brukte det aller beste melet man kunne finne, i tillegg til rømme og smør når de skulle bake til jul.

Flatbrødene ble bakt på høsten og ble stablet fint på stabburet.  Flatbrødet var for mange "hverdagsbrødet", men til jul ble det også bakt lefser og etterhvert brød. Det var stor stas. Brød og lefser ble bakt rett før jul, for de skulle være så ferske som overhode mulig, det var dårlig med frysebokser den gangen.  ”Klining” var en spesiell lefse med fyll som hørte jula til og som ikke ble bakt ellers i året. Av kaker var det ganske vanligpå 1800-tallet å bake vørterkake . Ofte var det den eneste kaken man hadde til jul. Vørterkake er laget av rugmel og den inneholder sirup og vørteren fra ølbryggingen.

Småkaker ble ikke vanlig som julekaker før på 1800-tallet og som så mange av de andre typisk norske juleskikkene våre, kommer disse også fra andre land.  Folk flest hadde ikke stekeovner før utpå 1800-tallet og på den tiden begynte kokebøker å spre seg og dermed spredde kakeoppskrifter seg fortere også – og man kunne bli inspirert av utenlandsk kjøkken selv om man ikke hadde vært utenfor landets grenser eller kjente noen som hadde vært der.  En annen viktig ting var at sukker også ble lettere tilgjengelig for folk flest på den tiden.

Det er lite skriftlig materiale på julekaketradisjonene våre, og i tidligere tider var kakene som ble bakt mer fest- og høytidskaker enn typisk julekaker.  De samme kakene ble brukt til påske, pinse og fest. Faktisk ble ”7 slag” første gang beskrevet i forbindelse med et bryllup, ikke julefeiring, og i de syv slagene var både lefser, brød og kaker.


Kromkaker og goro
Krumkaker og goro er forskjellige varianter av vafler: røre stekt i jern og med mønster fra stekejernet. Goro er en forkortelse for ”Gode råd”  Kaker som er stekt i jern er de eldste kakene våre.  De er i alle fall 1000 år gamle og selv om de har vært brukt i hele Europa, så har det vært aller mest brukt i Nord-Europa.

Fattigmann
Å bake i smult har antageligvis blitt gjort siden middelalderen, så det er ingen ny bakemåte. Fattigmann er en av smultkakene våre. En ting er helt sikkert, og det er at fattigmann ikke er for fattige menn.  Tvert i mot, fattigmann en av de dyreste kakene våre.  I boken ”Ganens makt” skriver Henry Notaker om en norsk husmannssønn som skal ha skrev ned oppskriften til denne kaka på rim i 1833 og der påpekes nettopp det at Fattigmann ikke er for folk uten penger.

”Satiren møder i overalt; Endog i Bakkelsnavnet; Thi det jo var forkeert og galt; Om Fattigmand fik Gavnet Udaf de Riges Bakkelse.”

Fattigmann kom antageligvis til Norge på slutten av 1700- begynnelsen av 1800-tallet,  og man tror at den først kom til Østlandet.  Hvorfor kaka har fått det fattigslige navnet sitt, vet vi ikke.  I Sverige het kaken ”klenät” og kanskje kan de ha blitt oppfattet som fattigmann eller fattig stakkar.  Noen plasser på Østlandet har ordet ”klen” blitt brukt som nettopp det.

Pepperkaker
I boka si skriver Notaker at pepperkaker kom til Norge på 1600-tallet allerede – rundt 400 år gammel altså!  Dette er den tredje typen av det som ble de tradisjonelle julekakene: Kaker som ble stekt i ovn.  Dermed gikk det et par hundre år før disse kakene ble noe særlig utbredt.

Smultring og hjortetakk
Hjortetakk ble bakt i Norge før smultringen, antageligvis har den kommet hit fra Tyskland via Danmark som så mange andre ting.  Hovedforskjellen på de to kakene er at Hjortetakk tradisjonelt ble bakt med hjortetakksalt / hornsalt, men smulteringer ble bakt med bakepulver.  I dag bakes det også smultringer med hjortetakksalt.  Så forskjellen i dag er at hjortetakken fastere og sprøere enn smultringen.

I en norsk kokebok fra 1888 finnes det flere forskjellige oppskrifter på Hjortetakk og en av den blir kalt ”Amerikansk Hjortetakk (Fry-Cakes)  – det er muligens det som senere ble kalt smultring.   Og man vet at i 1892 kom noen norske utvandrere tilbake fra Amerika og begynte å bake smultringer i Sigdal.

I Henriette Schønberg Erken’s hadde hjortetakk med i sin første kokebok i 1914, men først i  1947 brukte hun ordet smultring for første gang.  Noen år tidligere hadde hun en oppskrift på noe som lignet og det ble kalt ”donasser”.

Som sagt, det finnes lite skriftlig informasjon om dette tema, men det vi vet helt sikkert er at det av en eller annen grunn ble en tradisjon at det skulle bakes 7 slag til jul.

«Når vi ikke har mulighet til å bake syv sorter, kan vi ikke da være fornøyd med én?»
Kristin Halvorsen

Ha en søt og knasende sprø dag!

Spesielle kilder: 

Forskning - julekakenes historie

Opplysningskontoret for brød og korn - Hvorfor vi baker 7 slag til jul