Julekrybben

I år vet jeg ikke om vi får plass til julekrybben. Vi har ommøblert siden sist jul og kjøpt ny sofa og plutselig måtte noen møbler ut og dermed blir det dårlig med plass. Det er andre ting som ikke kommer opp også. På en måte føles det greitt, for det er mye jobb og det blir mye ting her i huset til jul - men så er det disse minnene da og tradisjonene.  Vel, det er enda omtrent et døgn å tenke på, så vi får se hva det blir til.

At Julekrybber kan være noe av det vakreste troende mennesker har fremstilt kan jeg absolutt bekrefte etter å ha besøk en stor utstilling av julekrybber i en av kirkene i Montreal.  Ikke sjelden er de reneste kunstverk, enten de er enkle fra fattige afrikanske land eller overveldende kunstverk laget av de flotteste materialer fra rikere land.

Til det vanlige innholdet i krybben hører ved siden av Jesusbarnet hans foreldre Maria og Josef, oksen og eselet, hyrdene og de vise menn.  Men det er egentlig ingen helt faste regler for hva som skal høre med. Krybber kan være uhyre enkle eller svært mangfoldige. De blir oppstilt i kirkene og husene i forbindelse med juletiden. I denne betydning kjenner vi krybben allerede i oldtiden og tidlig middelalder.

Det er Frans av Assisi, fra 1200-tallet, som vanligvis får æren for julekrybben.  Men den fantes før den tiden også, og krybben i kirken Santa Maria Maggiore (fra ca. 6. årh.) ble faktisk betraktet som den autentiske Betlehemskrybben.  Men etter 1200-tallet utviklet krybbene seg stadig og de ble virkelig populære ute i folket omtrent fra midten av det 16. århundre.  Ved reformasjonen ble julekrybben sett på som en katolsk ting, og den ble ikke skikkelig akseptert igjen i protestantiske land før ut på 1900-tallet.

I de ortodokse kirker kan julekrybben ha et litt annet preg enn i Den vestlige kirke, hvor hendelsene vanligvis er lagt til en stall. Det mest iøynefallende i de ortodokse er hulen som fødselshendelsen blir lagt til. Maria selv blir ofte fremstilt i liggende stilling. Dette skal understreke hennes utmattelse, men også ektheten ved fødselen og den nyfødtes menneskelige natur. Barnet er svøpt i korsformede bånd og ligger i noe som kan minne om en grav. Til de faste motivene i fødselsscenen hører dessuten Betlehemsstjernen og en tvilende Josef-skikkelse. Særlig i Italia ble den vestlige julekrybben stadig videreutviklet. Her har man tilføyd landskaper, byggverk og utallige nye figurer.