Velkommen til Vindu mot havet

Når man sitter i vinduet og ser mot havet, og det gjør jeg ganske ofte, kan man se så mye...

Det er dager hvor sol-diamantene glitrer i sjøen, den blå himmelen er overveldende vakker, du kan se så uendelig langt utover... horisonten åpner seg.

Det er dager hvor tåken ligger så tett at man ikke ser lenger enn til første lille skjær, kanskje ikke så langt engang.  Det er både trist og deilig avslappende på en gang eller hver for seg.  Verden virker plutselig så mye mindre og mye gråere og kanskje tyngre også.

Det er dager hvor regnet plasker ned i det uendelige som sinte eller myke tårer hvor man enten bare venter på at det skal ta slutt eller tenker på hvor glad man er for å sitte inne og se på og slippe å være der midt i det våte.  Og kanskje føles det av og til litt oppkvikkende og rensende også.

Det er dager hvor vinden uler, bølgene nærmest sloss om å angripe land, skjær og hverandre.  Noen ganger er det nesten skummelt, andre ganger fascinerende og man får respekt for været og naturen.

Det er dager hvor havet er stille og helt blankt - en enorm ro og fred som treffer langt inn i sjela, og det er dager hvor det småkruser beroligende og søvndyssende og man fylles med trygghet og gode følelser.

For ikke å snakke om solnedgangene som setter farge på det hele...
og mørke gode eller mindre gode kvelder, hvor man ikke ser så mye, kanskje bare hører...

I går kveld da jeg plutselig bestemte meg for å lage en ny blogg, en blogg til tanker og forundringer og kommentarer, kom jeg opp med en god ide til navn.  Men så var det som det ofte er, når ideen er god, er det gjerne noen som har kommet på den før.  Jeg hadde akkurat ryddet litt opp i bloggverdenen min og slettet "Vindu mot havet" fordi jeg ikke brukte den lenger.  Men så slo det meg at tittelen passet perfekt , og bloggen ble gjenopplivet, ryddet opp i og ligger nå klar med blanke ark og fargestifter til.

Så får vi se om det blir glitrende tanker og vide horisonter eller, grått og trist, skummelt eller fascinerende, sinte eller glade tårer, stille og søvndyssende, stort eller lite, som fargerike solnedganger eller som mørke kvelder.  Eller en god blanding, akkurat som utsikten til havet.