DAGEN FØR DAGEN
Jeg lurer ikke lenger. Jeg har innsett at jeg antageligvis ikke kommer til å bli så voksen at jeg slutter å glede meg som et barn til å tenne det første lyset i adventsstaken. Denne dagen og kvelden før, er litt magisk her vi bor. Det store treet ved innkjørselen til området her ble tent for noen dager siden. Det er noe trygt og godt med det. Noe som er normalt. I vinduene i rekkehusene rundt oss, dukker det opp lys og flere og flere pynter opp utenfor inngangsdørene sine.
Nytt av året, er at i morgen skal vi tenne julegran på «den nye»
lekeplassen i borettslaget også. Inne i huset
har «Julegardinene» kommet opp, og i skrivende stund er det lettere kaos her
mellom bokser med førjulspynt og vintertøy som har kommet ned fra loftet. Selv
om jeg vasker gardinene før jeg pakker dem ned, kjenner jeg fremdeles lukten av
våte gardiner når jeg henger dem opp. Ikke fra gardinene selvfølgelig, men fra minne
om da jeg var en liten jentunge, og mormor kom opp noen dager før jul med de
våte, tunge vintergardinene som luktet som våt ull. De ble hengt opp våte og
golvet under ble dekket av aviser.
Han far i
huset er på julebord og datter er ute med noen venninner. Jeg gleder meg til
Maskorama og hjemme-alene-kveld, mens jeg tusler rundt her og ordner til advent,
lager noen julekort og hvem vet, kanskje kommer den første julelista på Spotify
også. For ja, selv om det tok lang tid å akseptere det, har selv jeg funnet ut
at det er enklere enn de gamle julecd’ne. Men jeg har dem i reserve… noen ganger
er det bare det gamle som gjelder.
Hvis du glæder dig
ved mangt,
gør du nuet
rigt og langt.
Piet Hein
Ha
en fin første søndag i advent!
