Kvitkledd med ljos i hand...

I dag er det Onsdag 13.desember - Luciadagen

Er det noen som har hatt besøk av noen Luciaer i dag? Det er så stemningsfullt og fint når de små Luciane av begge kjønn kommer vandrende og synger Luciasangen. Det lyser virkelig opp i denne mørke tiden! I dag skal sola som forsvant på Barbromesse – den 4.desember, komme tilbake, så man trodde at dette var årets lengste natt.

Lucias dag var dagen da unge kvinner kunne se inn i fremtiden.  Prøv selv og se om det virker!  Du skal da stille deg foran et speil og si: «Lucia den blide skal fly meg at vide, hvis navn jeg skal bære, hvis dug jeg skal brede, hvis seng jeg skal rede, hvis barn jeg skal have».  Og da skal speilet gi svar.

Den hellige Lucia var fra Syrakus på Sicilia. Det er mange legender som forteller om Lucia, og hva som er sant eller ikke, vet vi ikke. Men vi vet at hun led martyrdøden på begynnelsen av 300-tallet. Det blir sagt at moren hennes var veldig syk, og hun ba til Gud om at moren måtte bli frisk. Det ble hun og Lucia brukte pengene sine på å gi gaver til de fattige som takk. På denne tiden var det ikke lov å være kristen i Romerike og Lucia ble angitt av en frier som hun hadde sagt nei til. Hun hadde gitt seg selv et løfte om å være jomfru hele livet, så straffen hun skulle få var å bli sendt til et bordell. Hun unnslapp i siste liten. Da de ville brenne henne på bålet, slo flammene til siden og tok ikke tak i henne. Til slutt ble hun drept likevel, og legenden sier at de rev øynene ut på henne, men på en mirakuløs måte fikk hun dem tilbake igjen. Hun er derfor helgen for øyesykdommer.

Det er vanskelig å forbinde Lucias historie med denne idylliske og stemningsfulle Lucia-feiringen vi har i dag, men Lucia betyr Lys og hun har blitt feiret i Roma siden 500-tallet. Det er reist en kirke i henne navn. Den er bygget om flere ganger, men eksisterer fremdeles.

Dagens feiring kom til Sverige på 1920-tallet og hvor mye den er knyttet opp til Romerikes Lucia, kan nok diskuteres.  Den har også blitt knyttet til seg legenden om Stephanus, Staffan stalldreng, som var kirkens første martyr. Stephanus skal ha vært stallgutt hos kong Herodes. Til Norge kom feiringen i dagens form etter andre verdenskrig. Eller kanskje vi skal si "tilbake til" Norden, for det hele hadde begynt lenge før..

Lussi-feiring var ikke noe nytt, vi snakker bare om en annen Lussi enn dagens Lucia som nå kanskje har blitt en kombinasjon mellom den romerske og gamle norske.

I Norge het denne dagen Mongsmesse flere steder.  Det var etter den hellige Magnus Orknøyjarl, en populær norsk helgen. Han ble skrinlagt i 13.desember 1135.

Lussinatten var en natt full av uhygge.  Som Olav Duun skriver i Juvikfolket: «Det var ho «Løssi Langnatt. Ei natt som aldri tek slutt. Da klager kua seg på båsen, og sauen med; og folk sitt med hardhjertet oppi halsen, sitt og hakker tennene og bit i det goveitra rullar stein oppi fjellet, småkallane spring og trampar kring veggene, det slamrar og det let all stads»

Verken for mennesker eller dyr var det noen spøk å ferdes ute Lussinatten.  Det var årets lengste natt, mente man, og i Norge var den svært farlig.  Det var denne natten de avdøde ånder og Åsgårdsreien, herjet.  Fra nå og fram til jul var Trollpakket ute. Lussi var en ond, kvinnelig demon som kom ridende eller kjørende om natta.  Barna ble skremt med Lussi om de ikke oppførte seg pent.

«Kvitkledd med ljos i hand» var en del av forsvaret mot disse demonene, men det var ikke barn som var ute og gikk, det var husets jomfruer som ikledde deg hvitt og tok med seg lys og gikk på lusseferd rundt huset. På hvert hushjørne stoppet de og sang: «Lussinotti lange, intet være bange. Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinotti lange.»

I middelalderen begynte denne skumle, mørke Lussi-tradisjonen å blande seg med den kristne Lucia fra Syrakus, og det mørke og skumle ble til en lysfest for å hedre den unge, tøffe Lucia. Her i Norden ble helgendagen hennes ble knyttet sammen med vintersolverv og feiring av at lyset hadde vendt tilbake.

I dag, noen hundre år senere, er heldigvis Luciafeiringen blitt en god og hyggelig feiring med glade og forventningsfulle hvitkledde Lucia-barn av begge kjønn. Både Jomfruene og Åsgårdsreien har måtte vike for det, og det kan vi vel være glade for.